Så er snart tiden kommet for å finne nytt hjem til valpene....

Ja en tenker så en blir helt sliten i hodet. Skal en beholde en valp selv? Hvem i såfall skal en beholde? Kanskje en bare skal selge alle.... Helst vil jeg jo beholde alle tre, men da tror jeg gubben hadde flyttet:)) Kanskje ikke verdt å riskikere det da.

I utgagnspunktet hadde jeg bestemt meg for å beholde ei tispe selv, men nå er jeg ikke lenger sikker. På en måte har jeg lyst å vente med å ha ny valp i huset. Jeg har mange tisper nå som jeg skal prøve å få premiert i utstillingsringen, og jeg venter kanskje et nytt valpekull om ikke så lenge. Akkurat nå føler jeg meg litt sliten og usikker på det meste.

Jeg hadde i utgagnspunktet forhåndsbestilling på tispene. Men i og med at det ble så mye usikkerhet rundt valpene, syntes jeg det var best å ikke holde på disse kjøperne. Så her står jeg nå med tre nydelige valper, som kanskje alle trenger et nytt hjem. Jeg er jo så betatt av dem at bare tanken på å sende fra meg gjør vondt, men slik er det jo om en skal drive som oppdretter.

Gutten er jo de fotogene av disse valpene. Han er veldig flott, og ser ut som om han utvikler seg til akkurat en slik hanne jeg har drømt om.

Han har veldig fint hode og uttrykk, og en kraftig fin benstamme. Veldig mange mener jeg bør beholde han selv, og det skulle jeg mer enn gjerne ha gjort. Kunne virkelig tenkt meg å vise han i utstillingsringen. Men... så har jeg en hanne fra før.... Det kan gå bra, men har litt dårlig erfaring med to hanner når jeg har tisper som med jevne mellomrom har løpetid. Miika går egentlig greit sammen med andre hanner, og har denne gutten arvet gemyttene til moren og faren sin så tror jeg kanskje det kunne gått bra. Så tenke, tenke. Planen var å ikke ha to hanner hjemme, så må vel prøve å holde meg til dem.....

...men han er så fin og så god. Han elsker å legge hodet sitt i halsgropen vår og bare ligge der og kose seg. Min drøm er at han skal få komme til et godt hjem og at de kunne tenkt seg å stille han ut. Men det er ikke bestandig en får det som en vil:) Det viktigste er jo likevel at han kommer til en plass hvor han er virkelig ønsket, og at han får det godt. Dette bildet var litt utydelig, men syntes det var noe trolsk over det:)

Så er det den største jenta...lille bustetrollet og verdens største sjarmtroll. Merkelig nok så ser hun litt bedrøvet ut på alle bildene, men det stemmer slettes ikke hos henne. Mere gladjente skal en lete lenge etter. Hun er så lykkelig og halen går frem og tilbake hele tiden. Hun står og roper "ta meg opp, ta meg opp", og en kan bare ikke la være å gjøre det. Da vanker det kyss over hele ansiktet. Hun er nok den livligste av valpene, selv om det er fullt fres i dem alle tre. Hun er kanskje den som er mest lik pappa Ailo i uttrykket.

Jeg er fryktelig svak for denne jenta, må bare innrømme det. Så tankene er jo der om jeg skal beholde henne. men ærlig talt så vet jeg ikke. Kanskje jeg bare prøver å finne et nytt godt hjem til henne også, og heller jobber med de voksne hundene jeg har hjemme. Dette er jaggu meg ikke lett:)

Og her har vi det lille mirakelet mitt. Hun som er så livssterk at hun kjempet seg tilbake når jeg trodde hun kom til å gå bort. En så liten valp skulle ikke klart å overleve det hun gjorde, så mirakel er den beste beskrivelsen. Nå er hun akkurat som de andre, bare bitte lite grann mindre. Hun viker ikke tilbake for noe, og tar gjerne en real slosskamp med broren som er en del større enn henne. Hun er utrolig glad i mat og ligger ikke langt bak den andre tispa i vekt nå.

Det er jo klart at jeg har et ekstra spesielt forhold til denne tispa. Jeg har jo jobbet ekstra mye med henne, matet henne og hatt henne inntil kroppen min for at hun skulle få varmen i seg. Når hun i tillegg også ser ut som om hun vokser seg til ei nydelig tispe, så er jo tanken på å beholde henne også til stedet. Men det fornuftigste er jo å finne et nytt godt hjem til henne også. Hun er vel kanskje den av tispene som er mest lik Elin.

Heeeiiiii...slipp oss ut her fra. Selv om de har fått et halvt rom til rådighet, så vil de helst ha mer. De får være mye ut på stua også, så det er ingenting som står på. De har fått en del av kontoret, mens jeg har andre delen hvor jeg sitter (litt for ofte) med pc`n. Når jeg er her inne, så er gjerne de andre hundene også her, så de får selskap nok.

Mat, mat.... De er noen matmonser alle tre. Vet vel at det er viktig å spise opp før mamma Elin kommer kommer og tar den. Hun er glad i valpeforet hun også:) Elin har vært ei utrolig god mor for dem, og holdt seg inne i valpegården lenger enn de fleste tispen gjør. Først nå de to siste dagene er hun begynt å være mer sammen med de andre hundene.