Høst – Vinter…alt ettersom hvor du er…

I går gikk Torill og jeg en tur opp i Dindalen. Hjemme hos oss var det +5 grader, så vi tenkte ikke akkurat vinter. Men vi kom fort på andre tanker da vi begynte å bevege oss i høyden. Veien opp gjennom lia til Dindalen var dekt av et glatt snølag, så det var bare å glemme å kjøre så langt opp som vi pleier. Men det er jo greit, vi skulle jo ut å gå. Problemet var at det faktisk var glatt og det blåste noe aldeles forferdelig motvind, så det ble to skritt frem og ett tilbake. Uansett vi kom oss da et stykke på vei, og det er bare friskt og godt med vær når en har nok klær på seg:)

Blåbærjenta. Nede i lia var det ikke snø utenom på veien, så her fikk vi se nydelig høstfarge. Lona fant også masse blaute blåbær som måtte smakes på. Resultatet ble ett hvitt brystparti ispedd noen striper av blått. Moderne kanskje?

Prøvde fortvilet å få tatt et bilde av alle tre hundene, men det gikk ikke denne gang. Ei var opptatt med å spise blåbær og andre var slettes ikke interessert i å stille opp til fotografering. Miika var sånn noenlunde mulig å få kontakt med, så da ble det bildet av han for å vise høstfargene rundt.

Det var nede i lia. Jo lenger opp vi kom jo mer vinter ble det. Miika og Lona foran en bekk som er begynt å fryse til.

Slik ser det ut på nært hold. Masse istapper. Det er jo litt fint da:)

Torill her med Miika og Lona. Det blåste nokså friskt ja.

Slik ser det ut opp i Dindalen 25 oktober. Slettes ikke uvanlig med snø på Oppdal på denne tiden, men jeg er sjeleglad den ikke har lagt seg ned i bygda.

Miika i vinden. Her er det bare å holde på gebisset og ørene så ikke de flagrer av:)

Fine farger og fin natur. Langt langt ned i der kan vi se gården vår:)

Litt av hvert

Litt fra den siste uka. Forrige søndag var det fullt hus her med unger og hunder:) Veldig koselig var det. Hundene mine satte vel ekstra stor pris på at tibbejentene Snoopy og Shakira var her. Det er ikke så lett å ta bilder av hunder som er i firsprang hele tiden, så det ble ikke de beste fotografiene.

Rune er litt skeptisk til traktoren, og syntes det er tryggest å stå på utsiden av garasjen sammen med Shakira og Miika.

Emil sammen med Snoopy og Miika.

Lona var ikke helt i form den dagen, så hun måtte være i bånd mens de andre fikk springe løs.

Miika setter pris på friheten.

Artig å hoppe i senga:) Rune og Miika har funnet spretten. Hundene er godt vante til unger og det er veldig greit.

Ingenting er vel bedre enn å ligge i sola og varmen når det er kaldt ute. Det er så godt at alle disse tre fungerer så fint sammen. Det er veldig sjelden det er krangel mellom dem, selv om det også skjer av og til selvsagt. Lona er litt over ett år, Miika har akkurat fylt to år og Chanti har nettopp fylt tre år. Et fint gjeng:)

Mandag for snart ei uke siden var vi på Heimdal Dyreklinikk der Lona fikk vaksine. Tirsdags morgen syntes jeg hun så veldig rar ut i ansiktet, men skjønte ikke først hva det var. Jo da, hun hadde reagert på vaksinene og hovna skikkelig opp i ansiktet. Da var det skikkelige bollekinn på vesla. Måtte ha Marit hjemme og passe på henne når jeg var på jobb. Var redd hun skulle hovne opp enda mer og få vanskeligheter med å puste. Om kvelden var hun heldigvis sitt gamle jeg igjen.

Lona ute i hundegården. Ei flott jente som matmor er stolt av, og da blir det naturlig nok en del bilder.

En liten lørdagstur i nærområdet.

Det blir ikke lange skogs og fjellturer nå om helgene nei, med masse jegere flygende rundt omkring på leting etter elg og hjort. Jeg må prøve å holde meg langs veiene, og helst i nærheten av huset og håpe på at det er trygt nok. Har jeg liten tru på gubben og de andre karene sitt syn og treffsikkerthet tru??? Tja hva kan en si om et gjeng med “gutter” som tar frem våpenet en gang i året og begynner å leke Rambo:) Til deres forsvar må jeg si at det har gått bra hittil, men likevel best å være på den sikre siden.

Det var nydelig vær og da kan en bare ikke bli sittende inne, så en liten tur ned til Driva må en ta sjansen på. Det har kommet litt snø på Oppdal, men her hos oss er det mest rimfrost der solen ikke kommer til. På andre siden av elva kommer sola sent om våren og forsvinner tidlig på høsten, så her blir det fort liggende snø og rim.

Det er ikke bestandig like lett å ta bilder når en er for seg selv. Da må en ty til de knepene som finnes. Her var det heldigvis store stener jeg kunne feste båndene under, og da fikk jeg anledning til å knipse bilde av denne lille Tibbedamen.

Flotte gutter i fine omgivelser. Det er veldig vakkert her på gården hos oss. Mye variert natur fra tette skoger til elv og åpne landskap.

Miika speider ut over elva.

Slik ser det ut der hvor sola ikke får tak.

Det er litt vakkert når marka er dekt av rimfrost, må bare innrømme det selv om jeg kunne tenkt meg myye lengere frostfri høst.

Chanti, Lona og Miika.

Utrolig hvor vakker en smørbukk kan være når den dukker opp lenge etter at alt har visnet ned. Denne er veldig stanhaftig, for den har overlevd både snø og –7 grader. Den fortjener faktisk å bli fotografert:)

Dette bildet av Lona er tatt akkurat samme dag som de ovenfor, så her kan vi se forskjellen. Hvit rimfrost på enkelte områder og grønt fint gress andre plasser:) Variasjoner er bra ikke sant.

Må bare nevne at det ikke var noe morsomt å gå tur i dag etter jobb. Klokka blir mellom seks og halv syv før jeg kommer meg ut og da er det begynt å bli mørkt. Det går egenltig bra alle andre dager, men i dag følte jeg meg ikke trygg. Det er nemlig bjørn på Oppdal nå. Den har herjet i en sauflokk og tatt livet av en fem-seks av dem, og det på inngjerdet. Den var like rund hushjørnet hos eierne, og det er ikke langt fra der vi bor. Rett og slett ikke noe artig. Håper de får fjernet den snart.

Til ettertanke…

Besøk fra Frei

Forrige fredag kom Kristin sammen med Izzy og Queen på besøk. Det var tid for ei ny utstillingshelg;) Denne gangen var det ei NKK utstilling på Hamar som stod for tur. Vi skulle ikke starte før lørdags formiddag, så vi kunne  slappe  av her på Oppdal med hundene  fredagen. Det er bestandig trivelig å treffe Kristin så jeg koste meg denne helga. På Hamar var det også mye kjentfolk og se, så sosialt var det ei skikkelig fin helg.

Utstillingsmessig derimot…snakker vi ikke så høyt om hehe. For å si det pent så gikk det “ræva”. Men det tar vi ikke så tungt:) Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et veldig avslappa forhold til dette, så jeg er hverken høyt oppe når det går bra eller langt nede om det går dårlig. Kan vel kanskje røpe at jeg har jobbet litt med meg selv for å komme dit, for jeg er egentlig et konkurranse menneske og har ingenting i mot å vinne hehe. Men skal en drive på med dette må en tåle både ris og ros:) Jeg er selvsagt ikke helt fornøyd når det går slik som det gikk denne helga, for jeg syntes jo selv at jeg har flotte hunder (det kommer de alltid til å være i mine øyne.) Men jeg vet at neste gang kan det gå annerledes, og gjør det ikke det så har vi enda mange anledninger. Det viktigste med denne hobbyen min er å gjøre ting sammen med hundene mine, og samtidig treffe andre med samme interesse. Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker fra hele landet, som gjør at jeg trives veldig godt i dette miljøet.

Må bare tilføye at det selvsagt ikke er alt jeg er fornøyd med i hunde og utstillingsmiljøet, men slik er det vel med alt som har med konkurranse å gjøre. Noe av dette gjør meg frustrert og kanskje jeg en gang blogger om det,… om jeg føler for det. Vi får se:)

Her er Tibbegjengen som tilbragte helga sammen, Queen, Izzy, Chanti, Miika og Lona. En flott bukett ikke sant;)

Godt å slappe av i senga på gjesterommet. Mine hunder er i grunnen vant til å ligge i den. Etter jobb og når jeg vil roe meg helt ned, ligger jeg her og enten leser bok eller hører på lydbok. Dette er “mitt” tilfluktsrom når jeg vil være for meg selv, eller jeg og hundene da:)

Nå kommer vinteren…

Ja den var iallefall en tur innom i forrige uke. Det lå faktisk snø på veien et par dager, og det i september. Det har i det hele tatt vært en kald og våt høst i år. Da er det greit å ha et godt og varmt hus å krype inn i med ovn og masse ved:)

Slik så det ut for ca ei uke siden. Det er litt vel tidlig vinter selv på Oppdal.

Tre herlige små Tibber. Tenk hvor heldig jeg er som har dem sammen med meg hver dag.

Hundene trives godt foran ovnen nå om dagan. De springer og legger seg der med en gang de kommer inn.

Det er ikke bare de firebente som setter pris på litt kos. Her er Marit med sine to store beundrere Rune og Emil, og sitt lille tantebarn Nina:)