Nyksund i Vesterålen

Når vi først var i disse traktene hadde jeg lyst å vise mamma og Åge noe av Vesterålen også. Det er litt annerledes natur enn Lofoten, men vakkert der også. Vi hadde tenkt å ta fergen fra Fiskebøl til Melbu, men ombestemte oss når vi fant ut fergetidene. Var litt for lang ventetid. Da ble det Lofast i stedet, og det er jo greit for der har jeg aldri kjørt før. Må prøve det meste:) Målet i Vesterålen var Nyksund, et lite “nedlagt” fiskevær i nærheten av Myre. Da Bjørn og jeg var der for noen år siden var det ingen som bodde fast der, men etter som jeg forstår så er det noen som bor der hele året nå. Det er en utrolig fin plass rett ved storhavet. Kan bare tenke meg hvor værhardt det er der på vinteren.

Etter å ha sett Myre, Alsvåg, Nyksund + sikkert flere småplasser, avsluttet vi “turneen” i Lofoten og Vesterålen med en kurv lokale jordbær på torvet i Sortland. Nydelig vær og vi kosa oss skikkelig:) Så bar det over til Troms fylke, og vi overnattet i Harstad på en flott campingplass. Var forresten litt mer spenning der enn jeg egentlig liker. Hundene klarte å komme seg ut av innhengningen med god hjelp av min “hjelpsomme” mamma, mens jeg stod i dusjen. Måtte bare få på meg klærne i full fart og spinge ut å lete etter dem. Chanti kom tilbake av seg selv, men de to andre så jeg ikke i det hele tatt. Etter noe panisk løping rundt omkring fant vi heldigvis Miika og Lona akkurat da de hadde tenkt å ta seg en svømmetur i sjøen. Ikke noe særlig artig det nei, og min hjelpsomme mamma fant heldigvis ut at hun skulle overlate lufting av hundene til meg heretter:)

Tre stykker hunder på kafè i Nyksund. De har i grunnen fått være med på litt av hvert denne sommeren:) Nesten mer bereist enn mange mennesker.

Veldig spesielle og vakre hus her. Måtte selvsagt vandre litt for å få se det meste av stedet. Meg, mamma, Åge og hundene.

Her sitter jeg og mamma på moloen med storhavet rett bak oss.

Miika speider ut mot havet.

Selv spreke gutter må ta seg en liten rast i sommervarmen. Bjørn, Chanti og Miika.

Noen søte blåklokker klamret seg inntil husveggen i grusen. Søtt var det:) Lona måtte selvsagt sjekke ut hva det var.