Blå himmel og -24 grader, 4 januar 2009.

I dag våknet vi opp til "god gammeldags" kulde, -24 grader. I kaldeste laget syntes nå jeg, men vi bor på Oppdal og da er det bare slik. Naturen viser seg gjerne fra sin beste side når det er blå himmel, klart ute og rim i trærne. Jeg tok hundene med meg på en liten tur selv om det var kaldt, men vi snudde ganske fort. Vi bor nede i en dal faktisk 100 meter lavere enn Oppdal sentrum med høye fjell rundt, så sola er borte ca seks uker om vinteren. Men vi ser sola oppe i fjellene rundt oss. Dette fjellet ligger et godt stykke fra oss, altså ikke så nært som det ser ut på bildet. Vakkert er det iallefall med den mørke skogen nederst, sol oppe i fjellet og knallblå himmel. Sola ligger og lurer bak fjellene i Dindalen. Dette bildet er tatt litt senere på dagen enn de ovenfor. Omtrent 17 januar skinner sola hos oss igjen. Det er kaldt nok for ei lita Tibbefrøken. Du kan se på ansiktene deres at det er bitende kaldt ute. Litt kaldt på føttene ja. Ut i dypsnøen skal en likevel. Det er Miika som er gjemt bak den hvite frosten. De måtte springe og leke seg litt selv om det var kaldt. Vi orket ikke være så lenge ute noen av oss. Og hvor er Chanti tro?? Jo da han måtte bli igjen inne. Chanti får plutselig sånne rare innfall. Enkelte ganger skal han ikke gå opp trapper og andre ganger er det farlig og gå ned trapper. I dag var det det siste som var skummelt, så han ble stående øverst oppe i trappen og ule. Når jeg ville hente han så stakk han av, så etter ei stund orket jeg ikke mer og tok bare de to andre med ut. Skjønner ikke helt hva som foregår i hodet hans enkelte ganger hehe. Senere på dagen sprang han som vanlig opp og ned som bare det.