Høst – Vinter…alt ettersom hvor du er…

I går gikk Torill og jeg en tur opp i Dindalen. Hjemme hos oss var det +5 grader, så vi tenkte ikke akkurat vinter. Men vi kom fort på andre tanker da vi begynte å bevege oss i høyden. Veien opp gjennom lia til Dindalen var dekt av et glatt snølag, så det var bare å glemme å kjøre så langt opp som vi pleier. Men det er jo greit, vi skulle jo ut å gå. Problemet var at det faktisk var glatt og det blåste noe aldeles forferdelig motvind, så det ble to skritt frem og ett tilbake. Uansett vi kom oss da et stykke på vei, og det er bare friskt og godt med vær når en har nok klær på seg:)

Blåbærjenta. Nede i lia var det ikke snø utenom på veien, så her fikk vi se nydelig høstfarge. Lona fant også masse blaute blåbær som måtte smakes på. Resultatet ble ett hvitt brystparti ispedd noen striper av blått. Moderne kanskje?

Prøvde fortvilet å få tatt et bilde av alle tre hundene, men det gikk ikke denne gang. Ei var opptatt med å spise blåbær og andre var slettes ikke interessert i å stille opp til fotografering. Miika var sånn noenlunde mulig å få kontakt med, så da ble det bildet av han for å vise høstfargene rundt.

Det var nede i lia. Jo lenger opp vi kom jo mer vinter ble det. Miika og Lona foran en bekk som er begynt å fryse til.

Slik ser det ut på nært hold. Masse istapper. Det er jo litt fint da:)

Torill her med Miika og Lona. Det blåste nokså friskt ja.

Slik ser det ut opp i Dindalen 25 oktober. Slettes ikke uvanlig med snø på Oppdal på denne tiden, men jeg er sjeleglad den ikke har lagt seg ned i bygda.

Miika i vinden. Her er det bare å holde på gebisset og ørene så ikke de flagrer av:)

Fine farger og fin natur. Langt langt ned i der kan vi se gården vår:)