17 Mai. En flott dag, og hva er vel bedre enn å avslutte den med en lang tur med hundene.

Det ble sent til sengs i går kveld eller natt kan en vel si, takket være en sjarmerende gutt med fele:)) Men det var godt å legge seg med Fairytale summende i hodet, og vite at den var gått til topps i Melodi Grand Prix. 17 mai i dag og da er det tidlig opp om morgenen. Selv om en ikke har små barn er det mye som skal forberedes før en kommer seg ut. Vi hadde en fin dag og feiret den sammen med Thomas, Therese og ungene. Martin, Marit og Vegard var hjemme om ettermiddagen.

Det ble litt is og kake i dag så jeg var pukka nødt til å gå meg en tur. Hundene holder meg heldigvis gjerne med selskap så det er greit. Jeg går nesten hver dag opp i Morken, som er på andre side av elva. Veldig fint der og jeg har skogen helt for meg selv:))

Det er blitt veldig grønt på gjerdene rundt oss, og bjørka står der som en ungdom som er klar til å gå over i den voksnes verden når som helst. Slik tenker jeg om bjørka hver vår. Den er litt skjør som en ungpike, og om sommeren er den blitt en voksen dame:)) Uansett, det er litt kontrast til snøen på fjellet i bakgrunn.

Vi må over brua for å komme ut i turterrenget vårt. Berget nedenfor kalles bruberget. Når det er skikkelig vårflom hender det at det står helt under vann. Temmelig mektig å se på.

Det er en del oppoverbakker som må bestiges. Det syntes jeg er bare bra for det gir litt ekstra trim. Når vi kommer helt opp er det flatt og fint innover.

En som ikke er overbegeistret for oppoverbakkene hele tiden:) Chanti protesterer vilt når vi begynner stigningen. Tror i grunnen han er litt lat he he. Men har han noe valg….. nei da:))

Belønningen når vi er nesten oppe er å få drikke rent fjellvann fra denne bekken.

Miika tar den helt ut… han hopper likegodt ned i bekken, som vanlig:)) Chanti er nok litt rystet.

Om en har lyst kan en godt sette seg ned å slappe av på turen. Fin bålplass til det formålet. Jeg har faktisk ikke testet den ut:)

Chanti og Miika får slappe litt av der.

Blåbærlyngen blomstrer som bare det. Må nok ta meg en tur opp hit på sensommeren og plukke litt deilig blåbær.

Litt stilig denne gamle stammen. Nesten som ei flaggstang, mangler bare flagget på nasjonaldagen.

 

Miika. De får gå litt løse av og til for å utforske skogen, men under streng kontroll av en pysete matmor. Jeg er livredd for at tre hunder plutselig fyker til hver sin kant.

Chanti må utforske samme sted. Kan ikke gå glipp av noe.

Miika. Kan ikke ta for mange bilder av den flotte Tibbegutten.

Lona hjelper til å holde oversikt over guttene.

Vakre Lona, ei søt lita dukke

Og enda en gang:)) Lona er så feminin og elegant- Det er liksom ikke noe tvil om at det er ei frøken. En liten blomst blant de to hannene mine. En tøff blomst da…til tider vel tøff:)