Livet i hundegården 19 mai 2010

Chanti ligger og følger med flokken sin. Han mener selv at han er kongen på haugen:)

Miika har i grunnen godtatt at eldstemann er litt sjef.

Lona liker også å ha oversikt.

Elin har funnet seg godt til rette i hundegården etter snart to mnd hos oss.

Hva skjer a…????

Fremdeles i mai:)

Elin og Lona tar seg en dans i sofaen:)

Bestemor si vakre prinsesse.

Se min kjole…Nina er i hvert fall ei sol som vanlig:)

15 mai 2010

Må bare fortsette å legge inn bilder tatt ei tid tilbake, så jeg blir sånn noenlunde ajour:) Disse bildene er redigert i Photo Scape og lagt litt effekter til. Artig det og av og til.

Et vakkert bilde av mi lille Tibbefrøken Lona

Elin er også ei vakker Tibbedame.

Mine to herlige små damer.

Gromgutten Miika.

Godgutten Chanti.

Kattene nede i Øien

Vi har to katter her hos oss som er en plass mellom 12 og 15 år. Husker faktisk ikke når de var født:) De er kullsøsken men veldig ulike av utseende. Begge er utrolig store katter, og mange blir overrasket når de ser dem.

 

Mattis er helt sort, ikke en eneste hvit flekk på han og har grønne øyne. Med andre ord ei ordentlig “heksekatt” om man er overtroisk. Han er utrolig flott.

Burre er rød og langhåret, med samme farge på øynene som på pelsen.

Mattis er et lite under. At katter har ni liv er det nok ikke noe tvil om. I vinter forsvant han plutselig helt for oss. Etter noe leting trodde vi han var tatt av ørna eller rett og slett var død av alderdom. Siste dagen i påska hørte jeg sår mjauing fra nede ved fjøset. Jeg tenkte det kunne vært Mattis, men slo det bort og regnet med at det sikkert var katten til noen turister som leide gammelhuset vårt. Ei uke etter det igjen skulle Bjørn hente noe i siloen da han så noe sort som rørte seg der nede. Der var jaggu Mattis. Helt utrolig at han hadde overlevd flere uker i denne enorme murbingen. Bare det at han hadde overlevd fallet ned dit var et mirakel. Det er ikke godt å si hva han hadde overlevd på, men det var noe snø der nede som har holdt han med vann iallefall. Mattis var tynn og mager, men i god form. Det var utrolig godt å se han igjen:)

Tror nok Burre også var glad for å få selskap av bror Mattis igjen. De har tross alt vært sammen siden de ble født.

Bilder fra 30 april

Må begynne å legge inn bilder jeg har tatt. Er rett og slett så treg med bloggen at det er en skam. Tok disse bildene i slutten av april, og da var det vår og veldig lite grønt:)

The family four:)

Mine fire tibber i skogen rett utafor hagen vår.

Elin, min vakre drøm.

Chanti gutten.

Lona og Miika

Tispene på kennelen.

Alle fire i fjellbedet mitt før blomstene kom i gang for sommeren.

Bergen…for ei stund siden.

Kristin og jeg var en tur i Bergen i midten av april. Jo da, jeg har hatt ekstrem bloggtørke i det siste. Har egentlig ikke hatt overskudd til annet enn å sitte å trykke på datamaskinen, og se på hva andre produserer. Skulle selvsagt skrevet litt om turen, men det er jo så lenge siden vi var der:) Vi hadde en koselig tur iallefall, såpass husker jeg.

Hmmm, bildene jeg laster opp fra bloggen blir av en eller annen grunn ikke så bra. Litt mer kornete, lurer på hvorfor???

Lørdags kvelden rotet vi oss inn i sentrum av byen, fant en parkeringsplass og vandret litt rundt med hundene på slep. Måtte ta bilde av den flotte seilskuta som stod nede ved havna. Det var en veldig spesiell farge på himmelen den kvelden. Vakkert her, men like etter begynte det å hagle:)

Bergen by en lørdagskveld i april. Det var i grunnen de bildene jeg hadde fra Bergen. Jeg tok selvsagt manga flere, men de ble så ymse.

Vi kjørte over Valdresflya på vei hjem fra Bergen. Veldig greit å kjøre der egentlig. Fine veier og mye fin natur. Vi var veldig heldige med været denne mandagen, og det gjorde jo turen lettere. Det var kaldt og jeg er veldig kledt for anledningen:)

Er i grunnen ikke så sikker på hvor vi stoppet for å lufte hundene, men tror kanskje det kan være Øystre Sildre???. Lenge siden:)

Kristin med Queen og Izzy. Flott dame med flotte hunder som poserer her:)

Miika skal helst ut i vannet for å drikke, men jeg var ikke helt med på at han skulle starte badesesongen ennå.

Kristin har fått seg et flott nytt kamera og vil være like mye fotograf som foto objekt:) Her er hun og min kjære Suzuki som frakter oss land og strand rundt på våre utstillingsturneer.

Morken 1 påskedag

Hele gjengen var sammen med matmor på tur opp i Morken forrige helg. Deilig å se noen bare flekker mellom snøen. Heldigvis er Elin like glad i å gå på tur som de andre hundene mine, så hun løper ned i gangen hun også med en gang jeg nevner ordet tur.

 

Chanti og Lona

Miika og Elin.

På tur påskeaften

Det har vel ikke vært den fineste påska sånn værmessig på Oppdal i år, men på tur skal en uansett. Påskaften var det ikke så aller verst, sol og vind. Bjørn og jeg hadde med Nina i vogn og alle fire hundene. Elin har fått lært seg hvordan det er å være hos oss, traske ut på tur og bli skitten flere ganger for dagen:) Hun lurer vel på hvilke gale mennesker hun er kommet til.

Disse bildene er tatt på stabburstrappa på Tilset. Vi gikk spælaveien og ut mot Bekken, min nye favorittplass å gå på tur med hundene. Det vises at det var gjørme på veien for hundene er slettes ikke rene, men det betyr jo at det er vår og det liker vi. Chanti fra venstre, Lona, Elin og Miika.

Jeg syntes det er så pent det gamle fjøset med låvbrua på Tilset, så må bare fotografere det.

Har jo tatt bilde av de tre andre hundene på disse stubbene før, men måtte jo ha med Elin også på ett. Hun er jo en av oss nå.

Det er enda en god del snø på Oppdal, men noen bare flekker er det også. Deilig å se marka igjen uten snødekket.

Advarsel….her blir det mye Nina fra ei stolt bestemor:)

Nina har vært hos oss fra skjærtorsdag til påskeaften. Skal si vi har kosa oss med henne. Valpekassen til hundene var meget påpulær, fryktelig artig å klatre ut og inn av den.

Heisann får jeg komme inn ser det ut som om Elin tenker. Må innrømme at jeg er litt imponert over Elin. Til tross for at hun overhodet ikke er vant til småbarn, gikk det veldig greit med henne og Nina. Det viser for et godt gemytt hun har.

Ei lita tøtte som akkurat har lært seg å gå noen skritt. Veldig artig å trille på dukkevogna. Nina er aktiv hele tiden og kan slite ut hvem som helst. Men for et humør og ståpåvilje skal en lete lenge etter. Det er aldri sutring eller skriking når hun ikke får til noe, da er det bare å prøve igjen.

De samarbeider godt hundene og Nina. Hundene drar opp votter og Nina syntes det er fryktelig artig å ha dem på seg. En liten fight mellom Lona og henne om hvem som skal leke seg med votten:)

Hun har virkelig lagt sin elsk på disse. Skal ha dem på seg.

Heisann her var det visst stopp, slutt på gulvet. Det er hunder og unger i skjønn forening hos oss. De fungerer veldig godt sammen. Nina er ikke den som for enhver pris skal henge seg på hundene hele tiden, og de flytter seg gjerne om hun kommer for nær. Uansett så følger vi med hele tiden, det er tross alt dyr det er snakk om selv om de er små.

Valpekasse fra Gunvor

Se hvor flott valpekasse oppdretteren min Gunvor har laget til meg. Hun er virkelig litt av en tusenkunsner. Det er hun som har snekret den sammen og skrevet inn kennelnavnet mitt på den.

Jeg fikk den 1 april da jeg var å hentet Elin. Det fulgte også med to tepper som Gunvor hadde sydd, dette lysblå og ett rosa. Skal si valpene som blir født her på Kennelen skal ligge standsmessig:) Tusen tusen takk.

Ei ny vakker Tibbedame har flyttet inn hos oss.

Drømmen om Elin, den sangen tenker jeg på når jeg ser det nyeste tiskuddet på stammen vår. Ja hun kalles Elin, men det egentlige navnet er Bergrabben`s Ophelia. Og hun er faktisk en drøm, for maken til tillitsfull og behagelig hund skal du lete lenge etter. Hun har gått rett inn i flokken som om hun alltid har vært her. Hun har godtatt oss som nye eiere uten problemer, og legger seg inntil oss når vi sitter i sofaen for å kose. Gunvor og Sigurd kjørte fra Mellerud i Sverige og møtte meg på halvveien for å overlevere henne til meg. Så skjærtorsdag kjørte jeg til Elverum på et grusomt slapsføre, men det var verdt det. Etter ei koselig stund sammen med Gunvor og sigurd, og deilig lammestek på Elgkroa bar det hjemover igjen.

Elin er fem år og kommer opprinnelig fra Bergrabben Kennel. Hun har bodd på en annen kennel i Sverige siden den gang. Da Gunvor spurte om jeg ville overta Elin da den forrige eieren ikke kunne ha henne lenger, var jeg ikke sen om å si ja. Hun er ei utroig vakker og elegant Tibbedame, og jeg gleder meg til å ha henne med på utstillinger etter hvert. Vi er allerede blitt veldig glade i henne, og jeg er utrolig takknemlig for at Gunvor har betrodd henne til meg. Vi skal prøve å gi henne et godt hjem med mye kjærlighet og kos. Disse bildene har Gunvor tatt av henne før hun kom til oss.

Elin er søster til Kaja som er mor til Lona. Så nå er tanta Elin flyttet hjem til oss:) Her er Elin til venstre og kaja til høyre. To vakre Tibbesøstre.

Elin var tre uker på Bergrabben kennel hos Gunvor og Sigurd før jeg hentet henne skjærtorsdag. Her har Gunvor tatt bilde av henne og Sara som er mor til Miika. De to er også i familie og slettes ikke ulike. Elin er faktisk i familie med alle tibbene her i huset, så hun er kommet til tykkeste slekta:)

Hun har virkelig fått taket på karene i huset. Det første hun gjorde når hun kom var å hoppe opp i sofaen og legge seg ved siden av Bjørn. Hun var ikke snauere når Martin kom hjem. Der var det kjærlighet ved første blikk, og gjett om hun har smeltet dem.