Første dagen av vinterferien....

....i Trøndelag startet med aldeles nydelig vær. Jeg har vel ikke akkurat vinterferie, men jeg har frihelg...og da er det ut på tur. I dag tok jeg hundene med og kjørte noen kilometeer opp i bygda for å gå tur. Blir lei av bare å gå her nede hos oss, så det er greit å variere litt. Akkurat når de kommer ut av bilen er de helt spinnville, men de roer seg nokså fort. Her er vi kommet ned på jorden igjen og godt i gang med turen. Vi har aldri gått her tidligere så det var en del stolper som måtte markeres på. De fikk bare ta noen ellers så har vi ikke kommet oss noen veier. Her oppe i "Villskogen" som det kalles er det nokså høyt over havet, særlig i forhold til oss. Det har vært gårdsdrift her i alle år, men nå er det ikke så mange igjen. Veldig mye av eiendommene er blitt solgt til hyttetomter, og jeg kan godt forstå hvorfor turister vil ha hytter her oppe. Det er veldig pent og du har turmuligheter rett utfor døren. Her er det utsikt mot Midtbygda og Oppdal. "Blodveien", ja det kalles veien vi går etter. Navnet har nokså tragisk historikk og jeg tror ikke vi går nærmere inn på det. Navnet skjemmer ingen og i hvert fall ikke dette området. Det er helt supert å gå her, masse fin natur flott vei og veldig lite biler. En drøm for en som skal håndtere tre hunder i bånd. Det blir noen kilometer med rask gange frem og tilbake. Det er mye forskjellig å se langs veien. Nye bolighus, drøssevis av hytter i forskjellige standarder, gårdsbruk i full drift og så er det noen gamle ubebodde tømmerhus. Det har sett sine beste dager dette huset på bildet, men det er full av sjarme likevel. Begynner å nærme seg enden av veien og da er vi nesten på Festa. Det er begynt å skye litt over, men det er +4 grader og herlig. Fin utsikt, her kan en se noen av fjellene som omkranser Oppdal. Jeg er faktisk ganske imponert av mine tre små når vi går tur. Det er faktisk ikke et eneste bjeff å høre selv om vi møter folk med staver, andre hunder eller noe annet. Det var faktisk en hund som stod og bjeffet besatt opp i lia når vi gikk forbi, men hundene mine bare så på han og gikk videre. De har selvsagt lyst å hilse på alle de møter, men det er kun hvis andr tar initiativ at jeg lar dem gjøre det. Slik som disse ungene som var på ski. De syntes det var veldig artig å få klappe dem og hundene hadde ingenting i mot det. Når vi gikk hørte jeg de sa til faren "hundene likte oss og de var ikke noen bråkehunder". Da ble jeg litt stolt gitt. Midt i februar og vårfølelse. Det er ikke vanlig her i bygda nei, men her hadde jeg det faktisk. Når snøen begynner å tine på sideveiene er det litt lovnad om varmere tider. Men vi bor på Oppdal og jeg vet jeg kan regne med at det kan komme enorme mengder med snø ennå. Må bare nyte de små stundene. Lille nydelige Lona. Det er bare umulig å ikke bli glad i denne frøkna. Hun er så herlig, når vi er ute og går tur så begynner hun å hoppe og ser på meg. Da vil hun ha kos. Da må jeg sette meg ned å klemme og klappe litt på henne og da er det greit, da kan vi gå videre:) Da var turen ferdig for denne gang. Nå har vi gått frem og tilbake langs blodveien. Det har vel tatt bort i mot to timer og det er en anstendig tur, både for matmor og for de med fire korte ben. Måtte ta et bilde til for det er ganske vakkert å se himmelen med stripete skyer. Vi har hatt en fin tur i flott vær. Må bare legge til at etter at vi kom hjem regnet det resten av dagen:)