Lørdag reiste jeg, Bjørn og hundene til Frei for å besøke Kristin med familie og hilse på valpene til Miika. Jeg hadde gledet meg lenge til det. Valpene har jo bare sett helt bedårende ut på bildene, og nå skulle jeg endelig få se dem i virkeligheten. Det var forresten også godt å komme seg fra -20 grader på Oppdal og ut til kysten hvor det var rene mildværet. Valpene var bare helt utrolig skjønne. De nydelige fargene og den herlige pelsen. Noe av det fineste jeg har sett. De var også veldig sosiale, og ikke antydning til skeptisk når de skulle hilse på oss og hundene våre. Det er tydelig at de har hatt mye omgang med andre dyr og mange mennesker. Både Chanti og Miika var veldig forsiktige med dem. Snuste på dem og var rolige og fine. Chanti tok sin onkel rolle vel alvorlig enkelte ganger, for han passet på dem slik at de andre ikke fikk komme til hehe. Lona som ellers er nokså propell, skjønte også at disse var for små til å leke for mye med. Vi hadde en kjempe fin dag hos Kristin og gjengen, og Kristin serverte ei nydelig kjøttsuppe. Nå håper jeg bare at de tar turen hit til oppdal i romjula, så jeg får sett valpene en gang til før de reiser til sine nye hjem. "Jøss, er dette sønnen min da" Jo da, dette er eldstegutten Baby som får hilse på pappa Miika. Her får Miika hilse på eldstejenta Bianca. Hun er bare helt nydelig. Miika oppførte seg så forsiktig og fint sammen med valpene. Bixenta og Buddy. Er de ikke bare herlige. Jeg er så stolt over valpene til Miika og Kiara. Lona måtte jo selvsagt også få hilse på valpene. De var veldig ivrige på å få henne i lek. Riktig artig å se på. Plutselig var min lille "baby" blitt ei stor jente. Lona er 4 1/2 mnd nå og midt i voks og strekk perioden, men hun er jo bare en liten skjønnhet for det.