Mange fine solsikkeåkere å se.
Kontrastene er store i Romania, fra noen flotte herskapshus.....
....... , men kankje mest slik bebyggelse.
Mat må man ha, og her har vi stoppet på ei veikro for å spise litt. Astrid Merete, Evy og Lisbeth og hundene.
Bjørn og gunvor. Her var det plass til både to og firebente ved bordet.
Ailo, Hanna, China og Elin venter på maten :)
Tjaaaa, hva skal man si om omgivelsene her. I tillegg til bord og stoler lå det en del skrot rundt omkring. Når man er ute og reiser, så får man godta det meste. Vertsskapet var hyggelig, og maten var grei. Ingen av oss ble syke etterpå :)
Lona har funnet plass i skyggen.
Bjørn, Gunvor og Wenche. Hunder og folk i skjønn forening.
På landsbygda var dette et vanlig syn. Faktisk så vi noen skikkelig store skurtreskere et par ganger, men for det meste så foregikk landbruket på denne måten.
Litt eksotisk egentlig :)
Slike boder hvor de solgte ost og hinning var også et vanlig syn langs veien.
Det som ellers var spesielt med Romania, var alle løshundene. Det er rett og slett trist å se på hundene som leter etter mat, og veldig mange av de hoppet rundt på tre ben. Når en tenker på hvordan våre hunder har det, og hvor "bortskjemte" de blir så får en vondt inni seg. Løshundene var ikke på noen måter innpåslitne, så det var ingen problemer med å lufte våre hunder. De kom aldri bort til oss, men holdt seg på god avstand. Hundene virket rolig og lite agressiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar