Chanti har flyttet til ny flott familie….

Chanti- gutten litt smågretten etter en omgang i badekaret og etterpå føning. Er det noen som kan vise at han er misfornøyd med noe, så er det Chanti. En herlig gutt full av masse personlighet.

Det var et tungt steg å ta, det å bestemme at vi ville finne en ny familie for han. Chanti er jo på alle måter en herlig tibbegutt, og jeg ville så gjerne at han skulle bo her sammen med oss og de andre hundene. Men vi fant ut etter hvert at for både hans del og Miikas del, var vi nødt til å gå til det skrittet. Det var ikke spesielt mye slossing mellom dem, men det var hele tiden litt konkurranse ute og gikk. Det var så mange forholdsregler som måtte tas hver gang vi skulle gjøre noe, at det slet på både oss og dem.

Etter siste løpetid til Lona hadde Chanti veldig vanskelig å finne plassen sin. Han skulle passe på tispene i huset hele tiden, og bare stresset rundt omkring. Måtte passe på at Miika ikke kom i nærheten av damene sine, og klarte ikke å slappe av ett sekund. Det var med tungt hjerte jeg informerte venner om at jeg var ute etter forvert til han. Nydelige Chanti som er så stolt og flott.

Men alt har ordnet seg til det beste nå for alle parter, Chanti fikk flytte til et nytt herlig hjem. Jeg var så glad når jeg hørte at Kari Storli med familie kunne tenke seg å være forvert for han. Der får han bo som alene hund sammen med Kari og tre ungdommer, og han får all oppmerksomhet for seg selv. De bor heller ikke så langt fra oss, så jeg får se han igjen ofte. I begynnelsen var det selvsagt litt uvant for han, men nå etter to uker har han slått seg godt til rette. Han kunne ikke fått bedre hjem enn det han nå har. Fire mennesker rundt seg som er glade i han og går turer med han. Selv om det fremdeles er trist for oss her hjemme, vet jeg at dette var det eneste riktige å gjøre. Vi merker det godt på Miika også, at han slapper mer av og føler seg tryggere når han er alene hanne. Jeg vet iallefall temmelig sikkert at det aldri blir mer enn en Tibbegutt av gangen hjemme hos oss heretter.

Kari og datteren Guro. De kom på NKK utstillingen i Trondheim for å se hvordan utstillingslivet var:) Det var litt vemodig, men selvsagt utrolig godt å se at han nå betraktet dem som sin familie. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at de har gitt han ett nytt godt hjem.