Bergrabben`s Ophelia tok Cert i Vännäs, Sverige 13 juni.

Fredag 11 juni dro Bjørn og jeg til Sverige, ja vi kjørte vel ca 73 mil en vei for å delta på utstilling:) Dette var også første gang vi hadde en skikkelig tur med cmpingvogna vi køpte i fjor. Nå skulle det selvsagt vært mange bilder som viste hvor fint vi hadde det, for det var virkelig en vellykket tur. Men fotografen altså meg klarte ikke å få opp kameraet denne helga. Vi startet hjem igjen søndag 13 juni kl 18:00, kjørte litt lenger enn Østersund og overnattet på en rasteplass der. Så bar det videre hjem til Oppdal mandagen. Jeg var veldig fornøyd med utstillingen. Dette var første gang jeg stilte Elin og hun klarte å få CK lørdag og slo til med CERT søndag. Miika og Lona gjorde det også kjempebra, fikk CK og ble plassert blant de beste.

Elin var en drøm å stille. Hun var utrolig elegant i ringen og en fryd å se på. Dette er første utstillingen hennes sammen med meg, og jeg er kjempefornøyd med at det endte med cert til henne søndagen. Lørdag fikk hun også CK og ble plassert på plassen bak certet.

Vet ikke om Elin tenker så mye på det, men matmor er i hvert fall stolt av de fine sløyfene hun fikk:)

Mer besøk. Denne gang av Rikke og Bella 30.05.10

Se så nydelig Bella er. Hun er helsøster til Lona, men fra et senere kull.

Miika og Bella. Et flott par som begge har nydelige spennende farger.

Kos kos:)

Elin la sin elsk på Rikke, og omvendt.

Rikke og Nina ut i hundgården sammen med vofsene.

Nina som er blitt så stor jente.

Onkel Martin og lille Nina koser seg i sofaen.

Besøk fra Moelven

26 mai kom Mona på besøk sammen med Zatira, og Milo som er sønnen til Miika. Vi hadde nydelig vær her akkurat da og det var veldig koselig at de tok seg en tur.

Miilo har funnet seg en bamse i hundegården. Det er nok av dem der ute:)

Miika i gresset.

Zatira har en nydelig rød farge og er ei flott Tibbedame.

Må vise besøket rundt i turområdene våre. Her ved ei gammel løe i skogen.

Elin og Lona viser at de kan balansere.

Ooops hvem dukker opp her.

Et flott gjeng. Miika og Milo foran. Elin og Zatira bak.

Far og sønn Miika og Falkiaro`s Chamito eller Milo som han kalles.

Bergrabben`s Ophelia 23.05.10

Nå er det bort i mot to mnd siden Elin flytta til oss. Hun skled med en gang inn i flokken, og fungerte bra sammen med de andre hunden på kennelen fra første stund. Vi ble glade i henne med en gang, og det så ut som om hun trivdes med oss. Det gjorde hun nok også, men det tok nok ca en mnd før hun ble skikkelig fortrolig. Da ble hun litt kvikkere, spiste bedre og så lykkeligere ut. Det er ikke så godt å vite hva som rører seg opp i hodene på disse små, men litt usikkerhet må det vel være når en plutselig blir plassert i et nytt hus sammen med nye mennesker og hunder. Vi er i hvert fall glade for å ha fått denne herlige Tibbedamen, og i dag så tror jeg hun helt og holdent ser på oss som “sine folk”.

Her er Elin nybadet og nyfønet. Nå er pelsen begynt å komme for fullt, og hun er rett og slett ei veldig vakker Tibbedame på 5 1/2 år.

Livet i hundegården 19 mai 2010

Chanti ligger og følger med flokken sin. Han mener selv at han er kongen på haugen:)

Miika har i grunnen godtatt at eldstemann er litt sjef.

Lona liker også å ha oversikt.

Elin har funnet seg godt til rette i hundegården etter snart to mnd hos oss.

Hva skjer a…????

Fremdeles i mai:)

Elin og Lona tar seg en dans i sofaen:)

Bestemor si vakre prinsesse.

Se min kjole…Nina er i hvert fall ei sol som vanlig:)

15 mai 2010

Må bare fortsette å legge inn bilder tatt ei tid tilbake, så jeg blir sånn noenlunde ajour:) Disse bildene er redigert i Photo Scape og lagt litt effekter til. Artig det og av og til.

Et vakkert bilde av mi lille Tibbefrøken Lona

Elin er også ei vakker Tibbedame.

Mine to herlige små damer.

Gromgutten Miika.

Godgutten Chanti.

Kattene nede i Øien

Vi har to katter her hos oss som er en plass mellom 12 og 15 år. Husker faktisk ikke når de var født:) De er kullsøsken men veldig ulike av utseende. Begge er utrolig store katter, og mange blir overrasket når de ser dem.

 

Mattis er helt sort, ikke en eneste hvit flekk på han og har grønne øyne. Med andre ord ei ordentlig “heksekatt” om man er overtroisk. Han er utrolig flott.

Burre er rød og langhåret, med samme farge på øynene som på pelsen.

Mattis er et lite under. At katter har ni liv er det nok ikke noe tvil om. I vinter forsvant han plutselig helt for oss. Etter noe leting trodde vi han var tatt av ørna eller rett og slett var død av alderdom. Siste dagen i påska hørte jeg sår mjauing fra nede ved fjøset. Jeg tenkte det kunne vært Mattis, men slo det bort og regnet med at det sikkert var katten til noen turister som leide gammelhuset vårt. Ei uke etter det igjen skulle Bjørn hente noe i siloen da han så noe sort som rørte seg der nede. Der var jaggu Mattis. Helt utrolig at han hadde overlevd flere uker i denne enorme murbingen. Bare det at han hadde overlevd fallet ned dit var et mirakel. Det er ikke godt å si hva han hadde overlevd på, men det var noe snø der nede som har holdt han med vann iallefall. Mattis var tynn og mager, men i god form. Det var utrolig godt å se han igjen:)

Tror nok Burre også var glad for å få selskap av bror Mattis igjen. De har tross alt vært sammen siden de ble født.

Bilder fra 30 april

Må begynne å legge inn bilder jeg har tatt. Er rett og slett så treg med bloggen at det er en skam. Tok disse bildene i slutten av april, og da var det vår og veldig lite grønt:)

The family four:)

Mine fire tibber i skogen rett utafor hagen vår.

Elin, min vakre drøm.

Chanti gutten.

Lona og Miika

Tispene på kennelen.

Alle fire i fjellbedet mitt før blomstene kom i gang for sommeren.