Nei nå gir jeg opp…..

Jeg gir rett og slett opp å la være å klage på været. Jeg er så dritlei av denne kulda og det sier jeg HØYT nå. Det har ligget på –34 grader og det er helt horribelt. Nå er det “bare” –27, jippi…går det mot varmere tider tro???? Nei da, i følge værmeldinga skal det bare bli litt mildere. Ingen håp i sikte altså. Varmepumpa har vært i ustand i omtrent hele høst, med mange forsøk på å reparere den. I går hadde jeg besøk av to hyggelige unge menn fra kl åtte til kl fire og  endelig lyktes det å få noe guff i den.  De var vel ikke akkurat happy for å jobbe ute i –34 grader, men de fikk komme inn å varme seg med jevne mellomrom. Riktig trivelig selskap var det da:) Varmepumpa er utrolig god å ha, selvsagt i tillegg til vedovn. Den holder en liten lunk i huset og fordeler varmen rundt omkring. Det har vekslet litt mellom at kaldvannet og varmvannet har frøset. Ett eller annet i vaskemaskinen frøs også så den ikke funka. Vi har en vifteoven som vi bruker til å tine opp etter hvert som rør og annet fryser, og hva skjer da…jo da går hovedsikringa og det blir mørkt og kaldt. Akkurat  nå i skrivende stund er det bare varmt vannet på kjøkkenet som ikke virker, og slik får det bare være ei stund. Får ikke tint opp rørene hvis vi vil beholde strømmen. Ja ja og sånn går dagan.

Det verste er jo at en ikke kommer seg ut på tur med hundene. Det er jo alt for kaldt til dem. De springer ut i hundegården og gjør det nødvendige…fort… og er tilbake igjen nesten før jeg får lukka døra. Kjeeeedelig både for meg og dem. Kattene hiver vi ut en gang i døgnet (de må ha ei utrolig selskapsblære) for de går ikke frivillig. Etter noen minutter er de også inne igjen;) Det var klagesangen min for denne gang.

Kjedelig men godt foran ovnen.

I VG stod det oppskrift på hvordan du skulle kle deg mot kulda. Mitt tips er holde deg inne og fyr i ovnen. Dette tipset følger hundene iallefall.

Men av og til så må man bare:)

Hva skal en med sauskinn foran peisen når en har ei lita tibbefrøken der.

Ullsokkene som jeg fikk hos Gunvor jula 2008 sitter limt på føttene mine nå.

Jo da, det er pent ute i kulda.

Sola skinner ikke nede i Øien ennå. Den kommer vel tilbake ca 17 januar. Her ser det kaldt ut bort i Svartøien, men vi kan se sola skinne på fjellene i bakgrunnen.

Brrrr sier jeg bare.

Men heldigvis, opp i all kulde finnes det ei lita solstråle. Nina har funnet en symaskin som jeg en gang fikk hos en nabo. Ingeborg fikk den hos faren da hun var lita jente for ca 80-90 år siden.

To gode kompiser Nina og Lona.

Nei men Lona, jeg har jo vaska meg i dag:)