Gørill og jeg leide ei leilighet på Mjøsa Ferie og Fritidssenter i Brumunddal. Det var veldig hundevennelig og greit å bo der, og det var ikke så langt fra Vikingskipet. Vi kom dit lørdag ettermiddag, og hadde det trivelig med god mat (innkjøpt på gatekjøkken) og TV titting. Hundene gikk imponerende godt sammen. Gørill hadde med Iivari, Siril og Miika`s pappa Channa (som hun hadde lånt fra Anne Grete for helgen) og jeg hadde med Miika. Det var altså tre voksne hanner og ei tispe der, uten at det var antydning til krangel og slossing. Det syntes jeg er godt gjort, og samtidig veldig enkelt for oss. Nå kunne alle gå løs i leiligheta akkurat som de selv ville. Her på bildet er Iivari, Miika, Sirill og Channa. Som vanlig helt håpløst å få et bilde der alle sitter pent og smiler til fotogtafen. Men de er da skjønne for det. Channa er pappa til både Miika og Siril. Far og sønn. Veldig artig at Channa ble med oss denne helgen. Han var så grei og enkel å ha med å gjøre. Uuuups..."hva gjør egentlig du opp på bordet, Iivari" Det er vel ikke helt etter boka om riktig hundeoppdragelse dette her, men det var jo litt artig så jeg måtte ta bildet. Iivari i øverste etasjen og Channa i nederste. Guttene hadde på seg "truser" hele tiden når vi var inne, sånn for sikkerhets skyld.

En snø hilsen fra Oppdal

Ei vakker lita snøprinsesse. Lona elsker å leke seg ute i snøen. Ikke godt å si hva dette er egentlig, men det skal vel være to små tibber. Miika er fæl til å snøbaske Lona, så matmor må gripe inn av og til. Heisan..hvordan havnet hun opp på ryggen til Miika tro. Tror kanskje hun har fått litt hjelp av de store snøkantene. Hundene har laget seg stier gjennom snøen. Her fant de jammen en tøffel som kunne lekes med. Miika var en tur inne i hundehuset og fant frem noen leker. Dett var morsomt gitt, de sprang rundt overalt med den. De skiftet litt på hvem som "vant" den, men jeg tror faktisk Lona klarte å lure den fra de andre flest ganger. Hun er ikke borte den lille jenta, tøff som bare det. De har det i hvert fall fint her ute i hundegården med all snøen. Her står Chanti og ser på "friheten" på andre siden av gjerdet. Tror nok at det er tryggest at de holder seg innenfor et begrenset område nå i snøværet. De er så små at de forsvinner fort i den dype snøen. Det er mye arbeid å holde gården snøfri som dere ser. Prioriterer å måke langs gjerdet så de ikke klarer å klatre over. Om det er en del snø på midten så er det bare artig for hundene.

Litt varierende vær i dag

Det har snødd veldig mye de siste dagene, men her er det litt blå himmel. En kan se at det fyker litt i skogen. Naturen og været er ganske fantastisk. Her hvor jeg står er det helt rolig, ikke et vindpust. I skogen litt lenger opp ser en at det er skikkelig snøfyke. Jeg er egentlig glad i litt "vær", i hvert fall når jeg vet at jeg har et tak å krype under når jeg ønsker det. Som Finnmarking er en vant til noen skikkelige stormer, og jeg har ikke noe i mot det. Det er kommet en god del snø ja. Jeg har bestemt meg for at hundegården ikke skal snø ned i år, så jeg har et skikkelig kjør med å fjerne den etter hvert. I dag har jeg vært ute minst fire-fem ganger og måket langs gjerdet. Jeg liker ikke å slippe Lona ut for seg selv ennå, så jeg kombinerer snømåking med hennes tisse og bæsje turer:)

Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida...

Ja det kan være forskjellige meninger om det er ei kald FIN tid, eller bare ei kald tid. I natt kom iallefall snøen til Oppdal. Ikke så mye, men det er hvitt ute. Når den først kommer, håper jeg det kommer bare litt av gangen. Hundene stortrives ute nå, og vi gikk oss en lang tur i dag. Først måtte det fotograferes, for nå kommer sesongen for vinterbilder...og den bruker å vare lenge:) Lona sitter og pynter opp foran stabburet på gården. Her stod hun så pent, og dette måtte selvsagt også på bildet. Så er det litt kjedelig da. Ikke så greit å være en slik skjønnhet at en må stå rolig lenge for at matmor skal ha bilder. Her er Miika gutten, matmor sitt lille sjarmtroll. Og Chanti da som er litt voksen og alvorlig. Blir litt oppgitt enkelte ganger over de to ungdommene som til tider er nokså håpløse.

Hva er det som fanger oppmerksomheten siden alle ser mot venstre.... Jo da, det er et elghode som dufter deeeeilig i små hundeneser.

Lona må teste ut snøen. I år kom den en mnd senere enn i fjor, og det er jeg fornøyd med. Det er ikke kommet så mye ennå, men hvitfargen dominerer nå. Hundene stortrives ute nå, de elsker å leke seg i snøen.

Musical på Folkehøgskolen

I Helga var det "foreldredag" på Folkehøgskolen i Ålesund som Marit går på. Bjørn og jeg kjørte innover i går lørdags morgen. Vi hentet Marit og dro inn til sentrum og "shoppet" litt. Artig for "lillejenta" vår å gå i butikker når mor og far er der med lommeboka. Det var veldig koselig og vi avsluttet byturen med et pizza besøk på Egon. Elevene på skolen hadde skrevet en musical som de fremførte for oss foreldre. De var kjempeflinke både til å synge og danse, ja i det hele tatt. De hadde skrevet manuset og trent det inn på fjorten dager. Etter forestillingen spiste vi kvelds sammen med de andre foreldrene og elevene før vi dro tilbake til Oppdal. Vi hadde en kjempekoselig dag. Her er Marit "med orange tørkle) i en dans og i en rolle i stykket. Marit hadde også vært med på å skrive manuset til musicalen.

Miika er blitt pappa

Gratulerer til Kiara og Kennel Falkiaro med fire skikkelige plugger. To gutter og to jenter ble resultatet, og alle var godt over 200 gram. Pappa Miika og "bestemor" på Oppdal er kjempe stolte. Gjett om vi skal til Kristiansund å ta en titt om noen uker.

Lona ble BIM på sitt første valpeshow

Jo da, jeg tyvstartet litt med Lona. Vi har trent en del utstilling hjemme, og nå ville jeg prøve den ut i hall. Vi har ingen organisert ringtrening på Oppdal, så eneste trening vi får med andre hunder er på valpeshow. Det var syv valper som stilte og jeg hadde aldri trodd hun skulle bli beste tispe og BIM. Hun er jo veldig flink å gå når vi trener, men første runden i ringen gikk ikke så bra. Her var det noe helt nytt på gulvet, nemlig ett teppe. Hun stod som en klippe både på gulvet og på bordet. Det er litt herlig å se hvor trygg hun føler seg der. Siste runde vi gikk klarte jeg å få kontakt med henne, og da gikk hun som en prinsesse. Dette var veldig artig og dommeren var veldig begeistret for henne. Her er kritikken hun fikk.

Tispe av utmerket type. Vakkert hode og korrekt bitt. Velplasserte ører. Meget god kropp, godt vinklet foran og bak. Utmerket forbryst, sterk rygg, velplassert hale. Utmerket representant for sin rase. Trivelig temp.

Det som er litt artig var at det var Lona`s halvbor Mavibos Hilton som ble BIR. Det er Emil som bor på Bergrabben Kennel som er far til dem begge. Vi må få gratulere Kai og Gørill på kennel Zik-Zak med nok et BIR på denne flotte gutten. Dette er et bilde av Hilton og Lona som ble tatt da vi var i Letohallen for 14 dager siden.

Datoen viser 2 november og det er ennå snøfritt på Oppdal...Jippi...

I dag var det fint vær (fint til å være i november altså), så Bjørn og jeg tok hundene med en tur ut i skogen. Må jo benytte sjansen mens det ennå er bart. Plutselig så ligger det to meter snø, og da er det ganske begrenset hvor en kan bevege seg her hos oss. Dette var Lona sin første (litt) langtur i skogen. Det var godt å komme seg litt ut og hundene koste seg. Det ble forsåvidt en skikkelig artig og aktiv dag for hundene, for senere på dagen fikk vi besøk av tibbejentene Snoopi og Shakira. Når de er her blir det skikkelig trim på jordene rundt huset. Ikke nok med det, så hadde vi også besøk av noen smågutter. Det var tre fornøyde og slitne tibber som la seg i kveld. Veldig fin sosialtrening for lille Lona som får treffe både andre hunder og små barn. Jeg strever hardt for å få til det perfekte bildet av alle tre, men jeg må nok arbeide videre med den saken. Her er de i hvert fall samlet ved vår private multemyr. (Multemyr og multemyr fru blom...vi bruker å finne sånn ca femti stykker her hvert år. Ikke så mye å lage multekrem av akkurat.) Dette kunne vært et fint bilde hadde det ikke vær for alle de fargerike båndene som dominerer. Men inn i mellom skimter vi Chanti, Miika og Lona. Dette bildet ble i grunnen tatt for å vise hvor grønt og fint det er nå, selv om vi er gått over i november. Lona er jo ikke så stor ennå, så da er det godt å kunne krype inn under jakken til bjørn både for å varme seg og hvile litt. Det ligger litt rim på marka enkelte plasser, og da blir det fort kaldt for små kropper. Vi måtte inspisere jakttårnet som Bjørn og Espen satte opp i sommer. Her sitter de og drømmer om å skyte en kjeeempe stor elg eller hjort.

Chanti Miika og Lona ved elva (Driva) Litt spennende med isen som var inntil land. Det var ikke så lett å drikke vann som det så ut til. Her er jeg og mine tre "håpefulle". Jeg er jo litt småredd elva, så det er best å holde godt fast i båndene. Vakkert og snøfritt er det, selv om datoen viser 2 november. Vi har hatt noen kalde dager, så det har lagt seg litt is på elva. Nå er det visstnok meldt varmere den kommende uken, så da forsvinner den vel gjerne igjen. Bjørn passer godt på dem. Trivelig med en liten tur i skogen og ved elva, nå når det ennå ikke er kommet snø.

Veldig populært når Marit er hjemme

Marit kom hjem på en helgevisitt torsdag, og det er bestandig koselig for både mamma og pappa og hundene å få minstejenta hjem på besøk. Lørdag reiste hun tilbake til folkehøgskolen hun går på i Ålesund, for der skulle det være en Haloweenfest hun ikke ville gå glipp av. Det er om og gjort å få sitte nærmest Marit i sofaen, og det kan faktisk bli litt krangel om plassen. Særlig Chanti er opptatt av helst å få henne for seg selv. Her er det Chanti og Lona som slapper av i sofaen med Marit. Så må jeg jo selvsagt legge med et herlig hodebilde av nydelige Lona.

Vakre Miika...

Lona 3 mnd i dag..

Litt bursdag i dag...3 mnd. Også må en jo vise at en kan stå pent. Ikke verst for ei så lita jente. Litt forskjellige bilder av den nydelige tibbejenta som bor hos oss.

Litt søskenkos

En stor og en liten, Miika 1 år og Lona 3 mnd Kos med Chanti som akkurat har blitt 2 år. Stooor gutt

En forsinket gratulasjon til Chanti som ble 2 år 21 oktober

Her ligger han og sløver på sofaen med Mattis, en av våre to katter.

Senhøst i fjellet

Lørdag gikk jeg og min venninne Marta en tur ut i Dindalen. Det var sånn passelig godt vær, og utrolig godt å få gå litt i fjellet. Vi gikk nokså langt så det var bare Chanti og Miika som fikk bli med. Lona måtte nok være hjemme å "passe huset". Det blir mange anledninger for henne senere å bli med hit. Her er utsikt mot Oppdal. Ikke mye sol der vi var, men det var litt sol på det snødekte fjellet. Her er utsikt innover Dindalen. Står ved "Måstjønna" (ikke så lett å oversette de Oppdalsnavnene) og tar bilde. Det har ligget snø nokså langt nede i fjellet, men den har heldigvis forsvunnet. Nå er det bare igjen i høyfjellet, og slik kan det gjerne fortsette helt til jul for min del. Min venninne Marta fikk "lov" til å gå med en av guttene. Her er hun sammen med begge da. Vi hadde en kjempe fin tur. Miika nyter utsikten fra en stein ved Måstjønna. På vei tilbake til bilen. Må jo prøve å få til et fint bilde av Chanti også.