Molly er flyttet inn til oss, og vips så har 3 blitt til 4 tibber i huset:)

I forrige uke ble det bestemt at Strømkarlens E-Moll skulle flytte til oss. Molly som hun kalles, er ei nydelig tispe på 3 år. Hun og Miika har samme far, så de er halvsøsken:)

Det størstet hinderet for å få Molly hit, var at jeg mått kjøre veldig langt for å hente henne. Monica på Strømkarlen Kennel bor i Nykroppa, litt nordøst for Karlastad i Sverige og det er et stykke dit:) I og med at jeg skulle til Lillestrøm på utstilling, fant jeg ut at jeg like godt kunne kjøre til Sverige også når jeg først var i farta. Etter utstillinga på søndag ble jeg med hjem  til Gunvor og Sigurd i Mellerud, og var så heldig å få overnatte hos dem. Tidlig mandag morgen fortsatte jeg til Nykroppa som var ca 3 timer unna Mellerud. Søndag var det et grusomt snøvær når vi kjørte, men heldigvis var det oppholds og gode kjøreforhold mandagen.

Jeg skulle kjøre 80 mil for meg selv denne dagen, så jeg kunne ikke bli hos Monica mer enn 1 time når jeg hentet Molly. Vi rakk og drikke litt kaffe og jeg fikk hilst på alle de nydelige hundene hennes. Hun bodde veldig fint til, og hundene hadde en kjempestor hundegård og boltre seg i. Jeg forelsket meg med en gang i Molly, og er så takknemlig for at Monica Herjeskog ville overlate henne til meg.

Grunnen til at Molly måtte flytte var at hun ikke gikk så bra sammen med de andre hundene på Strømkarlen Kennel, så jeg var jo veldig spent på hvordan hun ville fungere sammen med mine. De var jo med meg på turen, men jeg ville ikke la de hilse på henne før vi kom hjem.

Det gikk faktisk over all forventning. Hun skled rett inn i flokken og hadde ingen problemer med å tilpasse seg. Nå har hun vært her i fire dager, og det har ikke vært en eneste episode mellom henne og de andre. Hun er ei aldeles herlig tispe, og så glad at halen går frem og tilbake hele tiden. Hun har spist godt fra første stund, og er helt rolig om natta. Det er en veldig lettelse for Monica også at det går så bra med henne. Ofte er det kanskje bare det og få et nytt miljø og en ny flokk som skal til. Molly er ingen dominant tispe, og det gjør også at hun ble godtatt uten noe om og men. Hun har funnet roen allerede dagen etter at hun kom hit, som dere ser på bildet. Jeg må bare legge til at jeg kjørte til sammen 14 timer denne mandagen, men jeg hørte nesten ikke et ord fra hundene. De var helt fantastiske både mine gamle, og nykommeren:)

Når de kommer hit til meg må de bare finne seg i og bli fotomodell. Molly ble badet og fønet og så var det klar til fotografering. Hun var lett og stille på bordet, så det merkes at Monica har trent med henne fra før.

Hun er så nydelig syntes jeg, og stiller seg veldig pent. Jeg gleder meg til å ha henne med på utstillinger. Molly har ikke så mye pels akkurat nå for tiden, men slik er det med tisper. De røyter noe i perioder. Moren til Molly heter A-Tilda`s Enya og er Svensk, Fransk, Engelsk og Irsk Champion. Faren heter Arundina`s Lha Channa og er Norsk Champion, så hun har mye bra bak seg.

Se så bedårende uttrykk hun har. Jeg er veldig takknemlig at jeg fikk henne, og hun er et fint tilskudd til oppdrettet mitt. Elin og Lona er jo i nær slekt, og da er det litt greit å få ei som ikke er det.

Nydelig, ikke sant? Jeg er helt forelsket. For meg har det ikke noe å si om de er voksen eller valp når jeg får dem. Jeg knytter meg veldig fort til dem uansett, og blir veldig glade i dem. Elin var jo 5 1/2 år når hun kom hit, men for meg virker det som om hun har vært her i alle år. Det samme er det med Molly merker jeg. Hun passer perfekt inn i flokken og sammen med familien. Lille Nina har allerede vært og hilst på henne, og de ble gode venner de også. Jeg er en lykkelig Tibbe eier:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Hjemmekos i november

Her er jeg med mine tre søte små:)

Ute er det mørkt, kaldt og vinter….

…hva er vel bedre da enn en god varm ovn.

Peiskos hører med til en vinterkveld.

Meg med Lona og Miika

Jeg er veldig glad i små innslag av orange.

Vakre farger på himmelen.

 

Bente og Tibbene

Fotomodellene

Når de bor hos meg, må de regne med å stille opp til fotografering når som helst.

De er nå tre skjønninger syntes jeg iallefall. En stolt Miika mellom sine to damer:)

Joda, de kan gå lei:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Snakk om å ta av

 

Når jeg først begynner med noe, klarer jeg ikke stoppe. Det er meg det Jeg skulle sy noen få tepper som jeg skulle gi til fremtidige valpekjøpere, og vips så hadde jeg over 40 stk. Tror aldri jeg kommer til å få så mange valper.

Men teppene kan da være gode å ha. Elin trives i hvert fall godt mellom dem. Trivelig å kunne gi bort til andre, og faktisk har noen bedt om å få kjøpe også.

Her har alle tre hoppet opp i senga. Når jeg er på dette rommet, skal de også være der. Slik er det bare, og da er det om og gjort å ligge best mulig.

Her ligger mange tepper klar og venter bare på innmaten. Jeg er slettes ikke noe typisk syerske, men klarer da de rette sømmene. Litt mer arbeid på dynene, som skal deles opp og syes rundt. Når jeg først skal gjøre noe, skal det være noenlunde skikkelig.

Her er litt større tepper. Gode å ha i valpekassa når den tid kommer. Syntes det er artig med litt spreke farger, og da er særlig barnemotiv fint.

Elin trives godt på det store myke teppet i buret. De går ofte og legger seg der inne når de vil ha litt fred og ro.

Lona i det andre buret. Jaggu artig det der med å lage tepper:)

 

Bente og Tibbene

Kattene

 

Kald dag i november

Vakkert, men kaldt ned i Øien. Bilde tatt fra terassen.

Elva er åpen enda, og da legger det seg rimfrost på trærne. Kan ikke si annet enn at det er vakkert.

Joda, vi må ut på tur selv om graderstokken viser masse minus. Jeg håper bare at vi ikke får den samme grusomme kuldeperioden som i fjor, da det variert melleom –20 og –36 fra november og ut februar.

Miika drister seg ut i snøen.

Sola skinner ennå nede i Øien, men det er ikke lenge før den forsvinner og blir borte i seks uker. Egentlig helt greit. Er da Finnmarking og vant til mørketiden. Blir desto bedre når den kommer tilbake

Huset i kald novembersol.

Jeg trives faktisk godt her nede i “huttaheiti”. Syntes det er helt greit at det ikke er noen naboer, og har ingen problemer med å ikke se andre folk på noen dager:) Asosial kanskje? Av og til så.

Det ble brune gardiner på meg i år gitt. Jeg som har holdt fast på hvitt hele året, fant ut at forandring skader ikke. Blir jo litt lunere i disse tider, og er faktisk fornøyd. Det som er det beste med å skifte gardiner, er at en blir inspirert til rundvask. Så nå er det også gjort, egentlig uten at det var planlagt. Det er veldig godt å ha gjennomført det faktsik, fått bekreftet for meg selv at jeg egentlig ikke er bare lat. Må innrømme at formen min har vært på et nivå den siste tiden, at bare å vaske kjøkkengulvet har vært en påkjenning. Jo da, jeg er sykemeldt. Det har jeg vært siden i juni etter stort påtrykk fra lege og fysioterapaut. De har brukt nesten ett år for å få meg til å innse at jeg trengte det. Nå når jeg ser at jeg har fått litt overskudd tilbake, kan det hende at de hadde rett. Jeg har nok vært langt nede fysisk temmelig lenge.

Denne plassen i vinduskarmen er Elin sin. Det er hun som pynter opp der:)

Hmmm, lukter det noe av denne tro.

 

Klem fra Bente og Tibbene

Mellom bakkar og berg

Ja slik bor vi, oppoverbakker på alle kanter  Men jeg trives her nede i gryta. Varmt og godt på sommeren, en goood del kaldere om vinteren. Veldig praktisk plass å bo på når en har hunder.

Vi beisa huset i sommer. Tidligere var det rørosrødt, som var blitt temmelig blast etter hvert. Nå har vi malt med seterbrun, og det ble jeg veldig fornøyd med. Syntes det passer bra når huset ligger inne i skogen. Dette bildet er tatt 1 oktober i år.

Klem fra Bente og Tibbene

01 oktober 2010. Nydelig vær og solskinn.

Hundene elsker å gå på turer. Vi koser oss som bare det.

Miika og Lona er no et nydelig par da:) Håper å få parret de to på nyåret en gang, så de kan få noen søte små som arver litt fra dem begge:)

Elva Driva som går rett nedenfor huset vårt. Vi har ca 2,5 km med elverett, og det tas en del laks og sjø ørret her i løpet av sommeren.

Godt drikkevann er det også. Lona må kjenne på vannet med hele kroppen:)

Årets siste bad håper jeg. Kaldt nok:) Miika og Lona bare MÅ bade når vi ser vann.

‘

I dag var vel Miika så fornuftig at han stod på land sammen med Elin.

 

Jepp. Litt for kaldt i vannet i dag:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Bilder av Miika tatt på Morken 29.09.10

 

 

 

 

 

Klem fra Bente og Tibbene