På tur med Marit og hundene i Dindalen.

Det var nydelig vær når vi gikk oss en tur opp bakkene til Dindalen på torsdag. Marit må prøve å holde styr på hele gjengen mens jeg tar bilde.

Marit med frøknene Molly og Elin. Vi må ta det litt pent på tur nå, siden Molly venter valper om mindre enn 3 uker.

Miika i farta. Mye spennende å se og lukte på, så han ble hengende etter av og til. Fin mosjon for han dette. I dag mandag var han på ski med Marit på samme plass.

Da er det bekreftet, Molly venter valper ca 18 mars:)

Jeg har vært på ultralyd med Molly nå, og fått bekreftet at det er noen små i magen hennes. Om litt under tre uker er det forventet fødsel her nede i Øien igjen. Både gruer og gleder meg til det. Ennå har jeg to valper igjen her hjemme fra forrige kull, så det går i ett:) Gutten Leo reiser til sin nye familie neste helg, mens jeg fremdeles leter etter nytt hjem til tispa.

Our Passion Amadeus og Strømkarle`ns E-Moll. Dette vakre paret skal bli foreldre til noen små om ikke så lenge. Er veldig spent på hva disse kan gi:) Gemyttet til foreldrene er det i hvert fall ikke noe å si på. De var så imponert over hvor rolig og snill Molly var, da vi tok ultralyd på Sunndalsøra. Hun er virkelig en utrolig behagelig hund.

Aketur med Nina

Nina har vært hos oss i helga, og i det nydelige været måtte vi selvsagt være mye ute. Det er kald luft og mellom 20-24 minusgrader hver natt, men utpå dagen når sola har fått varmet litt blir det veldig bra.

Ut på tur med tante Marit, bestefar Bjørn og hundene.

Så koselig når tante Marit er kommet hjem fra USA, og kan tilbringe tid sammen med Nina. Hundene setter selvsagt også pris på å få bli med på tur. Her er det Elin og Molly som er sammen med dem.

To nydelige små damer. Nina har vært veldig lik Marit hele tiden. Litt artig det:)

Det går greit å sitte på kjelken ei stund, men så er det opp å gå. Nina vil også ha en hund i bånd og da er det Molly som må trå til. Hun går så rolig og tilpasser farta helt etter den som leier båndet. Hun trekker aldri, så det er veldig greit for Nina og ha henne. Enkelte ganger har hun Molly i ene hånden og Elin i andre:)) Håper det vedvarer så jeg har en god hundehjelper etter hvert:))

Lexie har flyttet hjem til sin nye familie.

Chamiilon`s After Midnight (Lexie) har allerede slått seg godt til ro i sitt nye hjem. Hun var litt skeptisk i begynnelsen av kjøreturen, men sov det meste av veien. Det er vel denne biten som er det vanskeligste med å drive oppdrett, det å sende valpene fra seg. Man blir jo så utrolig glade i dem.

Det var en glad familie som endelig fikk med seg sitt nye familiemedlem hjem.

Det er veldig trist å sende de små valpene en er blitt så glad i fra seg, men det hjelper på å se hvor glad de nye eierne er for å overta. Lille Lexie har fått et veldig godt hjem. Den første natta var hun litt urolig, men har sovet godt etter det. Hun går til døren når hun vil gjøre fra seg, spiser godt og bare koser seg. Gleder meg til å få mange bilder av henne ette hvert som hun vokse opp.

De elsker å leke ute i snøen

Nydelig vær om dagene. Da må man bare ta bilder av disse skjønnhetene, mens en ennå har dem. Minstejenta er reist til sin nye familie. Gutten drar om et par helger. Jeg har bestemt meg for å selge den andre tispa også, selv om det gjør vondt langt inni meg. Hun har ennå ikke funnet seg et nytt hjem. Jeg må rett og slett være litt fornuftig. Det siste året har jeg jo fått to nye tisper i huset, og jeg føler at jeg må ha et "normalt" liv med dem før det kommer enda flere hunder hit. Molly kom i begynnelsen av desember, og siden den tid har det bare vært drektighet, valper og løpetider. Syntes ikke hun har fått være med på det "vanlige" livet vårt ennå, med gode lange turer i fjellet og reiser hit og dit. Jeg har hele tiden vært litt obs på at jeg vil "skynde meg sakte" når det gjelder oppdrettet.

Så artig å leke i snøen.

Skal helst opp på denne snøhaugen. Tispa øverst.

Joda, snø i ansiktet hører med. Jenta har tatt seg en dukkert:)

Noen korte turer i solskinnet hører også med. Jenta spaserer så elegant her.

Gutten. Mye nytt å se når en skal utforske den store verden.

En flott gutt som jeg mer enn gjerne skulle hatt her:)

To små bamser. Greit å ha god pels allerede, for det er kaldt i lufta.

 Gutten må utforske alt.

Søskenkjærlighet.

Er det noe spennende som skjer bort i her tro?

Koser seg i stua nå mye av tiden

Ja de vil helst være på stua nå det meste av tiden. De sover ennå mye av dagen, men når de våkner så gir de klar beskjed om hvor de vil. Veldig selskapssyke kan en si. Men greit å ha de der en del, for da sier de så godt fra når de vil ut å gjøre fra seg. De stiller seg faktisk ved døren og pistrer for å få komme ut. Syntes det er godt gjort av de små. Det blir lagt inn 7 ukers bilder under valpe fanen. Det har blitt veldig mye valpebilder nå, men om ei uke er de leveringsklare så da blir det vel mindre. Tenker jo når jeg går ut med de andre hundene i nydelig solskinn, at jeg skulle hatt kameraet med. Nå gleder jeg meg til å kunne ta skikkelig lange turer igjen med hundene:)

Bestandig stas når ungdommene er hjemme. Da blir det mye oppmerksomhet:) Det er så godt å ha fått Marit hjem nå, etter 1 år i Florida.

Minstejenta i farta. Eller hun er ikke så liten lenger. Hun er godt over 1200 gram, så hun er nokså normal i vekta nå. Full av liv er hun i hvert fall. Hun har fått det nydelige navnet Lexie av sine nye eiere.

Gutten og Lexie i full fart over stuegulvet:)

De poserer godt allerede. Matmor ligger på gulvet i lange tider for å få tatt noen blinkskudd. Disse to skal flytte til nye gode hjem. Lexie til Sunnmøre og Gutten kanskje til Østfold.

Gutten. Han er bare så utrolig flott. Kunne virkelig tenkt meg å beholde han selv, men det blir ikke slik.

Abby som blir hos oss.

Lek i snøen

I går var det herlig vær på Oppdal. -9 grader varmt og godt i sola. Valpene er nå blitt 7 uker, og da er det på tide med "pottetrening" ute. Jeg har hatt de ute noen ganger tidligere, og da setter de seg rett ned med en gang. I går var de opp til flere ganger ute. Må bare nevne det at i dag lørdag, er det gruuusomt kaldt rett og slett. I dag tidlig var det -29 grader. Jeg kunne likevel ta med valpene litt ut etter hvert når sola kom frem. Faktisk var det slik i dag at valpene stod og pistret med døra, for å vise at de ville ut å gjøre fra seg. Utrolig hvor fort de lærer seg dette:)

Største tispa og gutten i front. De stprtrives ute i snøen. Minste jenta prøver å ha litt privatliv i bakgrunnen:) Jeg syntes de er veldig flinke allerede.

Største tispa som skal bli boende her hos oss. Hun skal hete Abby til vanlig. Oppkalt etter ei i Bjørn sin favorittserie på TV NCIS. Liker den forresten godt jeg og da:)

Abby en gang til. Jeg sysntes hun er ei skikkelig skjønn tibbejente, og er veldig spent på hvordan hun utvikler seg videre.

Gutten i lek. Han er bare en staskar. En drøm egentlig:)

Mamma Elin med minstejenta. Godt å ha mamma med seg når en skal utforske den store verden.

Ei stolt Elin med sine to andre barn.

Gutten i front og største tispa bakfra. To herlige bamser. Artig å se hvordan de leker i snøen. Kaster seg inn i den og begraver hodet, og ser ut som snømenn når de kommer ut:)

Forrige helg:)

 Er visst bestandig litt på etterskudd med de bildene og bloggoppdateringer. Vi hadde Nina på besøk hos oss hele forrige helg, os skal si det begynne å bli en utfordring nå:) Hun har vært så enkel å hatt med å gjøre hittil, men nå begynner viljen å komme frem. Det er vel slik det skal være, så en får bare prøve å henge med i svingene.

Koselig når onkel Martin er hjemme, da blir det mye de to. Her er de inne hos valpene. Nina har fulgt med dem siden de var nyfødte:)

Miiii, sier Nina. Varmeputa var egentlig beregna på valpene, men med prinsesse på så mener nok Nina den passer bedre til henne:)

Nina føler seg så fiiiin nå når hun har fått låne pannebåndet til onkel Martin.

Martin og gutten. Han mente vel at han kunne få med seg denne valpen inn til Trondheim. Det er vel ikke det mest praktiske for en student som jobber ved siden av:)

Gamlemor som er blitt blek og sliten etter denne "småbarnstiden":)

Så er snart tiden kommet for å finne nytt hjem til valpene....

Ja en tenker så en blir helt sliten i hodet. Skal en beholde en valp selv? Hvem i såfall skal en beholde? Kanskje en bare skal selge alle.... Helst vil jeg jo beholde alle tre, men da tror jeg gubben hadde flyttet:)) Kanskje ikke verdt å riskikere det da.

I utgagnspunktet hadde jeg bestemt meg for å beholde ei tispe selv, men nå er jeg ikke lenger sikker. På en måte har jeg lyst å vente med å ha ny valp i huset. Jeg har mange tisper nå som jeg skal prøve å få premiert i utstillingsringen, og jeg venter kanskje et nytt valpekull om ikke så lenge. Akkurat nå føler jeg meg litt sliten og usikker på det meste.

Jeg hadde i utgagnspunktet forhåndsbestilling på tispene. Men i og med at det ble så mye usikkerhet rundt valpene, syntes jeg det var best å ikke holde på disse kjøperne. Så her står jeg nå med tre nydelige valper, som kanskje alle trenger et nytt hjem. Jeg er jo så betatt av dem at bare tanken på å sende fra meg gjør vondt, men slik er det jo om en skal drive som oppdretter.

Gutten er jo de fotogene av disse valpene. Han er veldig flott, og ser ut som om han utvikler seg til akkurat en slik hanne jeg har drømt om.

Han har veldig fint hode og uttrykk, og en kraftig fin benstamme. Veldig mange mener jeg bør beholde han selv, og det skulle jeg mer enn gjerne ha gjort. Kunne virkelig tenkt meg å vise han i utstillingsringen. Men... så har jeg en hanne fra før.... Det kan gå bra, men har litt dårlig erfaring med to hanner når jeg har tisper som med jevne mellomrom har løpetid. Miika går egentlig greit sammen med andre hanner, og har denne gutten arvet gemyttene til moren og faren sin så tror jeg kanskje det kunne gått bra. Så tenke, tenke. Planen var å ikke ha to hanner hjemme, så må vel prøve å holde meg til dem.....

...men han er så fin og så god. Han elsker å legge hodet sitt i halsgropen vår og bare ligge der og kose seg. Min drøm er at han skal få komme til et godt hjem og at de kunne tenkt seg å stille han ut. Men det er ikke bestandig en får det som en vil:) Det viktigste er jo likevel at han kommer til en plass hvor han er virkelig ønsket, og at han får det godt. Dette bildet var litt utydelig, men syntes det var noe trolsk over det:)

Så er det den største jenta...lille bustetrollet og verdens største sjarmtroll. Merkelig nok så ser hun litt bedrøvet ut på alle bildene, men det stemmer slettes ikke hos henne. Mere gladjente skal en lete lenge etter. Hun er så lykkelig og halen går frem og tilbake hele tiden. Hun står og roper "ta meg opp, ta meg opp", og en kan bare ikke la være å gjøre det. Da vanker det kyss over hele ansiktet. Hun er nok den livligste av valpene, selv om det er fullt fres i dem alle tre. Hun er kanskje den som er mest lik pappa Ailo i uttrykket.

Jeg er fryktelig svak for denne jenta, må bare innrømme det. Så tankene er jo der om jeg skal beholde henne. men ærlig talt så vet jeg ikke. Kanskje jeg bare prøver å finne et nytt godt hjem til henne også, og heller jobber med de voksne hundene jeg har hjemme. Dette er jaggu meg ikke lett:)

Og her har vi det lille mirakelet mitt. Hun som er så livssterk at hun kjempet seg tilbake når jeg trodde hun kom til å gå bort. En så liten valp skulle ikke klart å overleve det hun gjorde, så mirakel er den beste beskrivelsen. Nå er hun akkurat som de andre, bare bitte lite grann mindre. Hun viker ikke tilbake for noe, og tar gjerne en real slosskamp med broren som er en del større enn henne. Hun er utrolig glad i mat og ligger ikke langt bak den andre tispa i vekt nå.

Det er jo klart at jeg har et ekstra spesielt forhold til denne tispa. Jeg har jo jobbet ekstra mye med henne, matet henne og hatt henne inntil kroppen min for at hun skulle få varmen i seg. Når hun i tillegg også ser ut som om hun vokser seg til ei nydelig tispe, så er jo tanken på å beholde henne også til stedet. Men det fornuftigste er jo å finne et nytt godt hjem til henne også. Hun er vel kanskje den av tispene som er mest lik Elin.

Heeeiiiii...slipp oss ut her fra. Selv om de har fått et halvt rom til rådighet, så vil de helst ha mer. De får være mye ut på stua også, så det er ingenting som står på. De har fått en del av kontoret, mens jeg har andre delen hvor jeg sitter (litt for ofte) med pc`n. Når jeg er her inne, så er gjerne de andre hundene også her, så de får selskap nok.

Mat, mat.... De er noen matmonser alle tre. Vet vel at det er viktig å spise opp før mamma Elin kommer kommer og tar den. Hun er glad i valpeforet hun også:) Elin har vært ei utrolig god mor for dem, og holdt seg inne i valpegården lenger enn de fleste tispen gjør. Først nå de to siste dagene er hun begynt å være mer sammen med de andre hundene.

For det meste valper som står i hodet for meg for tiden:))

Blir mye valper ja:) Det har vært ei krevende tid frem til nå. Mange omstendigheter har gjort det slik at dette kullet krevde litt ekstra arbeid og eksta nattevåk. Men hva gjør vel det når en ser de vokser og trives og har det bra. Litt treg med disse bildene, for det er ei stund siden de ble tatt. Her er de litt over 4 uker. Ellers blir det jo satt inn bilder under valpefanen litt oftere:)

Syntes dette var et vakkert bilde. Mamma Elin og minstejenta:)

  Største jenta i matfatet. De begynte å spise selv når de var litt over fire uker. Det var vel først da jeg ga dem sjansen til det hehe,

Mye lek i valpekassa. Her er det gutten og minstejenta som lekesloss litt.