Velkommen hjem lille venn

Kjøreturen hjem fra Sverige gikk veldig greit. Miika var veldig tålmodig. Han sov, lekte, spiste, drakk, tisset når vi luftet han. Han var så flink, ikke engang antydning til redsel eller panikk. Det var meningen at han skulle ligge på gulvet foran Marit, men det var mye bedre å få sitte på fanget. Jeg synes det var viktig at han ikke skulle føle seg alene nå når han akkurat har forlatt familien sin, derfor fikk han sitte slik. Neste gang han skal på biltur må han sitte i bur. Vi var hjemme i åtte tiden om kvelden. Da var det tid for å hilse på resten av familien. Han fant seg godt til rette hos alle menneskene, så fortrolig mot alle. Han var mer skeptisk til Chanti i begynnelsen, pep når Chanti kom nær han og ville slettes ikke hilse på han. Det gikk fort over og det tok ikke lang tid før han diltet etter "storebroren" sin. Her på bildet er det Martin som koser seg med begge tibbeguttene.