Cayzi og Eroz 22 oktober

 Det har kommet litt snø på Oppdal. Jeg er ikke så overbegeistra, men hunden har visst ikke noe i mot det.

 Chamiilon`s Crazy for You (Cayzi) Jo da jeg er litt gal etter denne jenta. Hun er skjønn både utvendig og innvendig.

 Så godt for Cayzi at en av brødrene hennes fremdeles er her. Eroz reiser til nytt hjem 4 november. Det blir nok litt rart både for oss og henne.

Cayzi har ei nydelig sort maske. Veldig spent på hvordan hun utvikler seg videre.

 Den minste og den største i kullet. Cayzi er som ei lita dukke, og Eroz som en liten bamse.

Chamiilon`s Charming Cover. Eroz reiser til sin nye familie om nesten to uker. Han er virkelig en herlig liten kar og skikkelig gladgutt. Ansiktsvasken vår tar gjerne han seg av:) Han går nesten i ett med gulvteppet her,

Miika er blitt Norsk Champion.

Ja hva kan man si, her venter man og venter man på at Miika skal bli champion, så får han pinadø tre championater på under en måned. Det store skjedde på Vikingskipet på Hamar 9 oktober. Jeg hadde absolutt ingen forventinger, og da mener jeg INGEN, på at han skulle få NKK certet sitt denne dagen. Miika stilte i ÅPEN klasse, og hadde ingen fordeler av de to foregående championtitlene han hadde vunnet. Han vant denne klassen. Veldig artig var det, men jeg hadde fremdeles ingen tro på at det skulle holde helt inn. Tenkte at jeg kanskje fikk en plassering blant de fire beste. Jeg tror vel egentlig aldri jeg har vært så avslappa og rolig på ei utstilling som dette. Jeg hadde ikke en gang hjertebank når han ble trukket ut blant de beste, fordi jeg var sikker på at det ikke ble noe cert. Vel, enkelte ganger er det bra at en tar feil. Miika ble 2 BHK, og siden den som var først var Norsk Champion fra før, var det Miika som fikk NKK certet. Da var han plutselig Norsk Champion. JIPPI!!!!!! Og dette har vi vente på så lenge....

Bergrabben`s Up-To-Date, Miika ble Norsk Champion 9 oktober 2011 i Vikingskipet på Hamar, for dommer Hans Almgren. Dette er den tredje tittelen til Miika på under 1 måned. Nå er tittelen så fin som SE N UCH GIB CH Bergrabben`s Up To Date. Litt stilig.

 Selv om det bare var Miika som skulle stilles, fikk Molly også bli med på tur.

 Vi koste oss kjempemasse bare vi tre. Klart de måtte få ligge litt i senga.

Litt lek før jeg krøp til køys allerede klokken 21:00 lørdags kveld. Da var jeg stuptrøtt. Greit å være uthvilt til den store utstillingsdagen etter.

En liten tur i nydelige høstfarger

En liten tur opp i Morken, som er rett på andre siden av elva. Jeg har skrevet en del om min flotte turvei mange ganger tidligere i bloggen, så skal ikke gå mer inn på det her. Dato for turen er 5 oktober, og det var et nydelig vær her på Oppdal den dagen.

 Vi måtte gå forbi en del sauer bort i Svartøien for å komme oss opp i Morken. Miika er veldig opptatt av dem, og de er nokså opptatt av han også. Sauer er vel ålreite dyr:)

 Elin står og speider, men hverken hun eller Molly brydde seg noe som helst om sauene. Gidder så vidt å kaste et blikk på dem.

 Nydelige Molly begynner så vidt å komme i pels etter å ha fått valper i mars. Det tar en tid før alt er på plass etter fødselen, men hun slipper å se ut som en nakenhund nå lenger iallefall.

 Et nærbilde av Molly. Ei yndig og herlig tibbefrøken.

 Elin syntes det er godt å få bli med på turer etter mye ungemas. Valpene er blitt 9 uker, og da kan mor uten problemer la de være hjemme for seg selv ei stund.

 Når vi går turer får de gå en del for seg selv, men de er nokså bedagelige og springer ikke så veldig mye. Skal vi komme oss fremover, er det greit at jeg holder dem i båndet. Ellers går det tregt.

Molly og Elin er to gode venninner.

Tur til Almanberget

 Toril og jeg hadde en flott tur hvor vi gikk opp til Våttåhaugen, og videre nesten helt opp på Almanberget.

Ingen tur uten hund, så Molly og Miika fikk bli med oss. De rett og slett elsker å gå turer.

Miika er også Svensk Champion nå

Miika har 2 cert fra Sverige, ett av de fikk han etter fylte 2 år. Dermed ble det certet hvilende, og når han ble Gbz Champion fikk han også godtatt det Svenske. Nå er tittelen hans Gbz S Uch. Han har også nå to cacib i ett land (Gibraltar), og ett cacib i et annet land (Sverige). Får han ett cacib til i et tredje land blir han Internasjonal Champion. Så da er det bare å reise mer.
Når vi kom hjem fra Gibraltar overrasket Gunvor oss med En stor flott pokal, og ei stor flott championsløyfe. Tusen, tusen takk:)

Gbz S Uch Bergrabben`s Up To Date

Utstilling på Gibraltar - Miika og Hanna ble Gibraltisk utstillingschampion, og begge er kvalifisert til Crufts 2012..

En av grunnene til at vi og hundene var i Spania, var at vi skulle på utstilling i Gibraltar. Det er første gang jeg var i det store utland på utstilling, så det var veldig spennende. Heldigvis var det innendørs, og heldigvis var det veldig god trekk der vi stod. Med +30 grader ute, kunne det bli varmt nok både for to og firebente. Men det gikk veldig bra. Det som er det spesielle med utstillinger i disse land, er at det for det meste er profesjonelle handlere som fører hundene for andre. Disse folkene er meeeget pent kledd. Jeg fant ut at jeg måtte se litt proff ut jeg også, så fikk kjøpt meg ei fin svart bukse på Gibraltar:) Kan hende det hjalp, for utstillingene gikk søkka godt. Lørdag stilte vi for en Finsk dommer, og da ble Miika BIR og Hanna BIM. Begge fikk cert og Cacib. Det første steget på veg mot championatet. Søndag stilte vi for en Irsk dommer og da var det Hanna som ble BIR og Miika BIM. Det viktigste var likevel at begge fikk nok et Cert og Cacib og ble dermed Gbz Champion. Hurra!!!!!! Veldig spennende var det, og så utrolig artig at det gikk så bra. I tillegg så gikk det veldig bra for våre andre Norske venner der nede. Ei super helg som gir mersmak. Det bir nok ikke min siste tur til utlandet på utstilling. Veldig greit å reise slik, og samtidig få besøkt andre land. Jeg har noen planer til neste år, men de kortene holder jeg tett inntil brystet:)

 To stolte vinnere. Eierne var i hvert fall stolte:)

 Lørdag ble Miika BIR og Hanna BIM for dommer Annuka Paloheimo, Finland

The Rock Star.

 Det var så flott bilde av apetoppen på veggen at vi måtte sørge for å få tatt noen bilder. Miika og ei stolt matmor.

 Like stolt reserve matmor over Hanna sine bragder.

 Så måtte vi jo sørge for å få hele apetoppen med på bildet. Miika gutten.

 Vakre Hanna. Hun er helsøster til Lona og ei nydelig tibbejente.

 Søndag var det Hanna sin tur til å bli BIR og Miika BIM for dommer David Lawlor, Irland. Begge fikk cert og cacib igjen, og ble champion. En utrolig hyggelig og behagelig dommer dette. For en opplevelse og være med på dette. Vi glemte selvsagt i kampens hete. å ta bir-bim bilde, så dette ble bare tatt sånn hastig mellom slagene til dommeren.

 Det var ikke bare Miika og Hanna som gjorde det bra der nede. Våre Norske reisekamerater gjorde også sitt. Det var et Engelsk hundemagasin som ville ta et bilde av oss alle samlet. Det vil komme på nettet og i katalogen deres etter hvert forstod jeg.

Fra venstre står Lise Sollien Iversen, Kjerstin Sollien Iversen med en Basenji og en Shih tzu, Astrid Merete Linnerud Johansen med sine fire hunder, to Løwchen og to Australske Terrier. Øyfrid Sollien står bak terrierene. Så er det Sigurd med Hanna og meg med Miika.

Det var litt av et sirkus for å komme til for å få tatt disse bildene. Alle ville fotografere sine firebente med den flotte bakgrunnen. Var nesten tilløp til slosskamp for å få gjort det. Herlig sydlandsk temperement:)

 Miika venter på å komme inn i gruppringen lørdag. Han fikk god kontakt med en hyggelig Danske som var der nede og stilte en Cairn Terrier.

 Miika tar livet helt med ro mens han venter. Både han og Hanna oppførte seg eksemplarink der nede. Var så rolig og harmonisk hele tiden. Miika lå lenge på bordet her og bare sov.

Hele utstillingen var veldig profesjonellt utført. Før hundene skulle inn i gruppe og BIS ringen var det full rengjøring. Det skulle ikke være igjen en eneste flekk på gulvet, før det store skulle skje. Veldig artig å være med på dette.

Gibraltar

Vi skulle til Gibraltar til helga på utstilling, men fant ut at det var greit å ta en tur dit uten hundene også. Det er jo et veldig spesielt og lite land. Består vel stort sett bare av et stort fjell, og litt flatt på ene siden. Fjellet eller Apetoppen som det kalles, var det selvfølgelige målet denne dagen. Det var utrolig lang kø for å komme inn i Gibraltar, og enda lengere for å komme ut. Det var nok noe helt spsielt som skjedde den dagen vi var der, for det gikk hardt på tålmodigheta. Vi må jo gjennom passkontroll både ut og inn. Det var utrolig morsomt å besøke landet, og veldig fint der.

 På vei inn til Gibraltar. Apetoppen er godt synlig i terrenget. Det var litt tåke tidlig på dagen, men sol og varmt resten av dagen. Det lå vel på bort i mot +30 grader, og det er vel greit nok.

Sigurd og Bjørn poserer på første stopp.

 Vi tok en guida tur opp i fjellet, og det angrer vi ikke på. Vi hadde en utrolig herlig og blid guid. (Veldig pen og "passelig" ung også, og det er jo ikke noe minus hehe). Men det sier vi ikke høyt.

 Her ligger båtene og venter på å få klarsignal for å komme seg videre til Afrika.

 Hele apetoppen er som en sveitserost. Det er grotter og hull over alt. Dette er en enorm grotte, og utrolig stilig å se. Lengst inne lå det en stor konsertsal.

 Å jaggu møtte vi ikke på et grottetroll også:)

 Nokså bratt ned kan en vel si. Det var i grunnen bare veien på toppen, så gikk det rett ned på hver side. Der kjørte guidene minibuss, og manøvrerte den på de smale veiene uten problem. Jeg fatter ikke hvordan de fikk snudd, men de måtte ha klart det for vi kom oss no ned igjen.

 Noen kule fyrer traff vi på også.

 En liten apeunge. Guiden passet på å holde moren litt unna ved å bestikke henne med peanøtter. De voksne apene er ikke noe å kimse av.

 Her er det Sigurd sin tur å få hilse på apeungen. Guiden var fotograf. Bjørn holdt seg nede ved bilene tett inntil fjellveggen, for han er ikke noe glad i høyden.

 Her er Rambo. Han var en eldre ape, som hold seg utenfor flokken. Ser litt ensom ut syntes jeg.

 Veien inn til Gibraltar er et kapittel for seg selv. Den går rett over flyplassen, og blir stengt hver gang det kommer fly.

Det var mange og lange tuneller i fjellet, som var laget for å forsvare landet under forskjellige kriger. Her hjelper jeg litt til i tilfelle det skulle komme et nytt angrep. Lang armet jumper er på bare fordi vi akkurat har kommet ut fra tunellen. Det var varmt nok med kortarmet. En utrolig flott tur som gjerne anbefales til alle sammen.

Spania ferie...med hunder selvsagt:)

I år hadde vi en litt spesiell ferie. 9 september kjørte vi ned til  Mellerud i Sverige. Der etterlot vi de fleste voksne hundene våre + fem valper til "barnevakt" Gunvor, så tok vi med oss Sigurd videre til Gardemoen. Med på lasset ble Miika og deres hund Hanna. Disse to var så heldige at de skulle bli med oss på skikkelig syndentur. Miika fikk sin første flytur, mens Hanna har vært og reist rundt i den store verden tidligere. Det gikk kjempegreit med dem, og fremme i Malaga satt begge to og logret i buret når de kom sigende på transportbåndet. Det var tydelig at de ikke hadde stresset på turen. Begge to er jo vant til å sitte i bur lenge når vi kjører bil. Vi landet med flyet tidlig på dagen 10 september , og reiste igjen på kvelden 21 september. Vi leide bil og fikk sett oss litt om i Andalucia distriktet. Vi var høyt til fjells, 1135 moh, og vi var på det sydligste punktet i Spania, Tarifa. Der kan du ta båt over til Afrika, og det tar bare 35 minutter. Så var vi selvsagt på Gibraltar, som bare ligger to mil unna. Vi var der en dag for å se på naturen, plassen og ikke minst hilse på apekattene på Apetoppen. Så var vi to dager til i Gibraltar på hundeutstilling. Utrolig artig.

Hanna og Miika koser seg godt i solen. Det var varmt nok der nede, men hundene hadde mulighet til å gå inn å legge seg på kaldt flisgulv, om de ville. Sitteplassen i hagen lå også for det meste i skygge, noe som var en fordel. Begge hundene oppførte seg eksemplarisk der nede. De var så rolige og harmoniske at det var en fryd. Hanna er forresten helsøster til Lona:)

Bjørn og Sigurd sitter og koser seg i hagen dagen etter at vi kom frem. Vi hadde leid ei utrolig flott leilighet. Det var tre soverom, to bad og tre toaletter, koselig stue og kjøkken. Hage på frem og baksiden. En fantastisk flott plass å være.

Ikke noe å si på området rundt leiligheta. Det var ca 35 leiligheter her, alle eid av privatpersoner som bor i Spania. Vi var for oss selv nesten hele uka, kun et par andre leiligheter som var bebodd da. Noen venner av oss fra Norge hadde leid ei annen leilighet her. I helgene var det litt mer liv her. Det var et herlig svømmebasseng som vi hadde nesten helt for oss selv.

Det ble mange turer langs stranda. Midt på dagen var det selvsagt for varmt, men morgenen, ettermiddag og kveld var det veldig fint å gå. Her går vi ettermiddagstur en av de første dagene vi var der nede.

Veldig flott sandstrand å gå etter. I bakgrunnen ser vi noen små landsbyer og en litt større by.

Ikke alle hunder som får nyte Costa del Sol kysten.

Veldig spennende med sjøen, men bølgene var litt skummel. Både Hanna og Miika sprang unna når bølgene kom inn:)

Ikke så vers utsikt fra sitteplassen vår utenfor leiligheta. Hele området er inngjerdet, og stranda og sjøen lå rett utenfor. Stranda er privat, så vi fikk den nesten for oss selv.

Paco og svigerdatteren caro var en tur innom å hilste på. De bor i fjellene i nærheten til vanlig, men har disse leilighetene ved sjøen i tillegg.

Veldig fint uteområde, og en gartner gikk og stelte i hagen hver eneste dag.

Utrolig frodig og flott med masse eksotiske planter.

Rett og slett nydelig. Kunne gjerne tenkt meg å hatt ei leilighet der nede selv.

Se på den flotte bekken...sukk:)

Dette ser vi når vi går ut porten til stranda. Kan ikke klage på den utsikta.

Soloppgang.

Sigurd er ute og går morgenturen med Miika og Hanna.

Kveldsskumring, eller er det morgen... husker ikke, men vakkert er det iallefall. Tatt fra uteplassen vår.

Sigurd og tibbene.

Leilighetene i morgenskinn.

Miika og Hanna stortrivdes der nede. Utrolig herlig å ha med hundene dit.

En av fordelene med å ha med hunder, er at en går flere turer. Vi fikk sett veldig mye av nærområdene. Her er vi ved en plass hvor det lå uterestauranter på rekke og rad. Det var nok bare private leiligheter her også, men det virket som om det var mye Engelskmenn som bodde her. Veldig flott var det iallefall. Det var veldig mange hunder å treffe på over alt hvor vi var. Det ser ut som om eierne har de med seg på det meste som skjer der nede.

For meg var det midt i blinken å ha med hunder på ferie. jeg har lett for å kjede meg, om jeg bare blir sittende ved bassenget eller på stranda. Nå hadde jeg mer å henge fingrene i, og jeg syntes det var utrolig berikende med det selskapet. Tror aldri jeg kommer til å reise på ferie uten dem flere ganger. Den største grunnen til at vi var der nede, var at vi skulle til Gibraltar på utstilling. En kjempekombinasjon med det og ferie. Jeg skal nok tilbake hit igjen om noen år, det er jeg sikker på.