Litt Nina, litt tibbe og litt hage.

To gode venner, Bon Bon og Nina. Skal si Bon Bon er tålmodig når det gjelder henne.

De to har vel hver sin gang å være plageånd. Enkelte ganger  er det Bon Bon som gjemmer seg for Nina, mens andre ganger er det hun som prøver å bli kvitt han:)

Beste godgutten Bon Bon Hit. Han er så spesiell på mange måter. En bare må bli glad i han.

Kongen på vedhaugen.

Så artig vi har det. Miika og Nina er også veldig gode venner.

Nina har vannkopper for tiden, men hun er i godt humør og formen er på topp.... i aller høyeste grad:)

Nina elsker traktorer, så vi kan ikke gå forbi uten å prøvesitte der. Gammel traktoen bruker vi til vedmaskinen.

Nina og far. Hun kaller oss for far og mor, har ikke helt fått med seg "beste" foran.

Begynner å bli litt vel frodig hos oss. Jeg er veldig glad i den syrenhekken foran. Fin levegg, flotte farger og herlig duft.

Selv noe så ordinært som Rosa Rugosa har sin sjarm.

Blå valmuesøster er jo bare nydelig. Den blomstrer på sitt vakreste nå.

Stjerneskjerm er en av mine favoritter.

Aqueleiefrøstjerne er en veldig høy og dekorativ staude.

Jeg elsker syren enkelt og greit. Dette er Ungarsk Syren og det er den som går best på Oppdal. Den er selvsagt ikke så edel som annen "skikkelig" syren, men den er helt perfekt til meg. Nydelig duft som kjennes over hele hagen.

Hvit ungarsk syren. Ikke bare jeg som svermer for den ser jeg.

Himalayaballblom, nydelig gul.

Hvit Aqueleie. Nydelig enkel.

Jomfrurose. Nelliklignende blomst, men den er vakker i sin enkelhet. Denne rosen har jeg tatt med som avlegger fra min mor i Alta, så den er skikkelig hardfør.

Bon Bon Hit er kommet tilbake til oss. -En herlig gutt vi må prøve å finne et nytt godt hjem og seriøse eiere til.

Jeg fikk en veldig overraskende sms, natt til søndag den 12 juni. De som hadde kjøpt Bon Bon ville ikke ha han lenger. De hadde funnet ut at de ikke hadde tid, råd og tålmodighet til å ha hund.

Dette kom veldig brått på, for jeg hadde bare fått inntrykk av at alt var rosenrødt. De sa at dette hadde gått litt fort i svingene, og at det å skaffe seg valp var impulsivt og ikke gjennomtenkt. Det er jo en ærlig sak.

Jeg var selvsagt litt skuffa, for jeg mener vel at en skal tenke seg godt om før en tar til seg et dyr. Uansett så er det bedre at han kom tilbake nå, og at de ikke venta enda lenger. Han har hatt det godt den tiden han var hos denne familien, det ser en på han. Maken til rolig, trygg og harmonisk valp skal en lete lenge etter.

Bon Bon Hit er noe av det herligste som går på fire ben. Han sjarmerer alle i senk, og en kan ikke unngå å bli glad i han. Det kommer til å bli vanskelig å gi han fra seg, men vi har ikke noe valg. Med tisper som jevnlig har løpetid, holder det med en hanne i huset.

Lille Nina syntes det er utrolig artig at en av "bebi boffan" har kommet hjem igjen. De lekesloss om lekene og løper rundt i huset og har det veldig morsomt sammen. Bon Bon går også godt sammen med de andre hundene her. Det er spesielt han og Lona som herjer mest. De er like barnlige begge to:)

Det var stor gjensynsglede mellom han og mamma Molly når han kom til oss igjen. Nå har vi vært hos veterinæren og tatt en ny helseundersøkelse på han, og han har fått fullvaksinen som de skal ha når de er 12 uker. Alt er i skjønneste orden med den lille karen. Nå håper jeg bare det dukker opp et godt hjem til han, hvor han får slå seg til ro og være ønsket. Det fortjener han virkelig, den lille herlige gutten. Han er i hvert fall vant til mye liv og ståk rundt seg, så han kan nok slå seg til ro hvor som helst. Det som er sikkert er at jeg ikke kommer til å forhaste meg med å selge han. Jeg skal være så sikker som jeg kan, på at han nå kommer til rette eiere.