Fotomodellene

Når de bor hos meg, må de regne med å stille opp til fotografering når som helst.

De er nå tre skjønninger syntes jeg iallefall. En stolt Miika mellom sine to damer:)

Joda, de kan gå lei:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Snakk om å ta av

 

Når jeg først begynner med noe, klarer jeg ikke stoppe. Det er meg det Jeg skulle sy noen få tepper som jeg skulle gi til fremtidige valpekjøpere, og vips så hadde jeg over 40 stk. Tror aldri jeg kommer til å få så mange valper.

Men teppene kan da være gode å ha. Elin trives i hvert fall godt mellom dem. Trivelig å kunne gi bort til andre, og faktisk har noen bedt om å få kjøpe også.

Her har alle tre hoppet opp i senga. Når jeg er på dette rommet, skal de også være der. Slik er det bare, og da er det om og gjort å ligge best mulig.

Her ligger mange tepper klar og venter bare på innmaten. Jeg er slettes ikke noe typisk syerske, men klarer da de rette sømmene. Litt mer arbeid på dynene, som skal deles opp og syes rundt. Når jeg først skal gjøre noe, skal det være noenlunde skikkelig.

Her er litt større tepper. Gode å ha i valpekassa når den tid kommer. Syntes det er artig med litt spreke farger, og da er særlig barnemotiv fint.

Elin trives godt på det store myke teppet i buret. De går ofte og legger seg der inne når de vil ha litt fred og ro.

Lona i det andre buret. Jaggu artig det der med å lage tepper:)

 

Bente og Tibbene

Kattene

 

Kald dag i november

Vakkert, men kaldt ned i Øien. Bilde tatt fra terassen.

Elva er åpen enda, og da legger det seg rimfrost på trærne. Kan ikke si annet enn at det er vakkert.

Joda, vi må ut på tur selv om graderstokken viser masse minus. Jeg håper bare at vi ikke får den samme grusomme kuldeperioden som i fjor, da det variert melleom –20 og –36 fra november og ut februar.

Miika drister seg ut i snøen.

Sola skinner ennå nede i Øien, men det er ikke lenge før den forsvinner og blir borte i seks uker. Egentlig helt greit. Er da Finnmarking og vant til mørketiden. Blir desto bedre når den kommer tilbake

Huset i kald novembersol.

Jeg trives faktisk godt her nede i “huttaheiti”. Syntes det er helt greit at det ikke er noen naboer, og har ingen problemer med å ikke se andre folk på noen dager:) Asosial kanskje? Av og til så.

Det ble brune gardiner på meg i år gitt. Jeg som har holdt fast på hvitt hele året, fant ut at forandring skader ikke. Blir jo litt lunere i disse tider, og er faktisk fornøyd. Det som er det beste med å skifte gardiner, er at en blir inspirert til rundvask. Så nå er det også gjort, egentlig uten at det var planlagt. Det er veldig godt å ha gjennomført det faktsik, fått bekreftet for meg selv at jeg egentlig ikke er bare lat. Må innrømme at formen min har vært på et nivå den siste tiden, at bare å vaske kjøkkengulvet har vært en påkjenning. Jo da, jeg er sykemeldt. Det har jeg vært siden i juni etter stort påtrykk fra lege og fysioterapaut. De har brukt nesten ett år for å få meg til å innse at jeg trengte det. Nå når jeg ser at jeg har fått litt overskudd tilbake, kan det hende at de hadde rett. Jeg har nok vært langt nede fysisk temmelig lenge.

Denne plassen i vinduskarmen er Elin sin. Det er hun som pynter opp der:)

Hmmm, lukter det noe av denne tro.

 

Klem fra Bente og Tibbene

Mellom bakkar og berg

Ja slik bor vi, oppoverbakker på alle kanter  Men jeg trives her nede i gryta. Varmt og godt på sommeren, en goood del kaldere om vinteren. Veldig praktisk plass å bo på når en har hunder.

Vi beisa huset i sommer. Tidligere var det rørosrødt, som var blitt temmelig blast etter hvert. Nå har vi malt med seterbrun, og det ble jeg veldig fornøyd med. Syntes det passer bra når huset ligger inne i skogen. Dette bildet er tatt 1 oktober i år.

Klem fra Bente og Tibbene