Nå prøver jeg også å legge inn større bilder

Har endelig funnet oppskriften på hvordan jeg kan ordne bloggen slik jeg vil ha den.

Ikke akkurat vår, men fint har det vært likevel i helga.

Ja ei stille, rolig og fin helg har det vært med brukbart vær. Selv om jeg elsker å dra på utstillinger med hundene, må jeg bare innrømme at det er utrolig godt å bare være hjemme og slappe av også. Helt rolig blir det selvsagt aldri her da...heldigvis. Martin er ofte hjemme i helgene og det samme er kompisen hans Vegard. Det er artig og skjemme dem litt bort av og til:) Jeg har også fått gått mye tur med hundene...lurer litt på om jeg er mer ivrig til å gå opp alle bakkene enn de er. Kan vel hende de rett og slett gruer seg til helgene, da matmor mener at både hun og de trenger masse trening. Vet ikke riktig, men det er i hvert fall matmor som bestemmer så da så he he. Uansett både i går og i dag var det en del bakker som skulle bestiges, men etter bakkene kommer ei deilg slette. Vi gikk tur på andre siden av elva igjen opp i Morken. I går tok jeg en del bilder som legges ut her nå.... gud som jeg ønsker og lære det der HTML opplegget så bildene mine hadde blitt større på bloggen. Enn så lenge er de små.... Miika og Lona. Må bare vise at enkelte plasser er det noen bare steder på veien vår. Det er desverre ikke mange av de ennå. Mesterparten av veien må jeg fremdeles balansere på glatt is.... Oppdal så klart:)) En liten stopp i bakken og Lona og Miika poserer igjen for fotografen, altså meg. Bildet ble tatt mot sola og da forsvinner det mørke ansiktet til Miika litt, men vi vet jo fra før hvor skjønn han er:) Lille jenta Lona som faktisk er snart åtte mnd. Skal si valpetida går fort. Naturen lager mange fine kunstverk. Her står Lona foran ei rot med mange store stener inni. Flott egentlig. Dette treet, eller det som er igjen av det måtte jeg også knipse. Det var litt stilig. Noen bare flekker er det blant all snøen, og da må hundene få lov til å snuse litt og glede seg til tiden som kommer. Og tror dere ikke de fant litt saubæsj også her hehe. Godsaker... Tibber liker å stå høyt ja. Miika her oppe på en stein. Kongen på haugen.... vel egentlig er det Chanti som er øverst på rangstien, men Miika kan få gjøre et forsøk på å klatre dit:)

Var i Bergen forrige helg...artig:)

Kristin og jeg har vært ute på tur igjen med hundene:) Denne gangen var det Bergen som skulle "gjøres". Vi møttes grytidlig fredag morgen i Molde, og startet turen sammen på første av fem ferger mellom Molde og Vestnes. Det var nydelig vær med litt vår i lufta og perfekt forhold for en lang kjøretur. Vi brukte ca ni timer der i fra og til Bergen (elleve timer fra Oppdal), men det virket ikke så langt egentlig. Med mange fergestopp og veldig trivelig selskap er det utrolig hvor fort tiden går. Her sitter vi og venter på ferge nr to. Som oftest kjørte vi nesten rett inn på ferga, men det var helt greit å måtte vente litt så vi fikk luftet hundene. Småjentene Lona og Izzy setter pris på å få røre seg litt mellom kjøringa. En ting skal de iallefall ha de hundene våre, de er utrolig flinke og oppfører seg eksemplarisk i bilen. Her er vi kommet til campingen og går en liten tur med hundene. Nydelig utsikt her fra. Kristin med Queen og Izzy utenfor hytta vi leide på Bratland Camping. Lona og Chanti. Godt å bevege seg utendørs uten å vasse i snø. Dette ble riktig en forsmak på våren for meg og hundene. Mine tre søte små;) Lona og Izzy får også slå seg litt løs. Miika med sine to vakre døtre. Mira til venstre og Izzy til høyre. Medhjelperne som sørger for at vi får tatt bilde, er Mira`s eier og moren hennes. Mira og Izzy. Jeg er virkelig stolt av avkommene til Kiara og Miika. Når Kristin og jeg er ute å reiser er det selvsagt fordi det er utstilling. Denne gangen var det NKK utstilling i Bergen. Her er et bilde av meg med Miika og Rose med Abelone. Begge de to Bergrabben søskene gjorde det bra og fikk CK. Veldig bra det med 47 påmeldte tibber. Chanti fikk bare rødt, men han fikk bra kritikk og var veldig flink. Det var ei kjempe trivelig utstilling med god stemning rundt ringen, sammen med Bergensgjengen. Om kvelden fikk vi besøk på hytta vår på campingen. Vi koste oss skikkelig med godt humør, pizza fra Peppes og god vin.Det ble selvsagt mye tibbeprat utover kvelden. Her på bildet er Rose, Helena og Elisabeth. Vibeke og Kristin. Må bare si tusen takk til Bergensgjengen for at de gjorde turen vår til en så trivelig opplevelse. Vi kommer tilbake:)) Vibeke og Helena hadde med seg sine tibbevalper. De er like gamle som Lona, altså snart 8 mnd. De gikk så godt sammen med våre hunder at det var en fryd. Her er et bilde av solde.... ...og her er Iben.

Hurra for scooterspor...

Denne helgen har det vært rett og slett nydelig vær. Perfekt vær på et vintersportsted som Oppdal, med mellom -5 og -10 grader om natta og full sol om dagen. Det at det er så kaldt om natta gjør at snøen holder seg og det blir godt skiføre....for de som går på ski iallefall:)) Jeg for min del foretrekker som nevnt tidligere å gå på fotan, siden jeg gjerne vil ha mine tre små tibber med på tur. Lørdag og søndag har jeg gått turer i nabolaget, rettere sagt på andre siden av elva og litt opp på fjellet. Takket være at noen snille ungdommer kjører scooter, blir det rene autostraden for meg å gå på:)) Jeg og Tibbene koser oss i finværet. Vi gikk langt innover og brukte noen timer på turen. Sjekk den scooterløypa her da. Bedre vei finnes ikke, og det er ingen trafikk her. Det er så kaldt på natta og scootersporene er så harde, at vi går ikke gjennom snøen i det hele tatt. Det er nokså bratt å komme hit, men når en først er oppe er det strake veien. Miika gutten. Flott natur rundt oss. Det er en del furuskog der vi gikk, og det er nydelig med de hvite fjellene og den blå himmelen i bakgrunnen. Nydelige lille Lona. Det er mange spor etter dyr her oppe, særlig elg. Hundene er ivrige når de ser de og vil gjerne utforske litt. Lona er bare 7 1/2 mnd, men hun går som en helt. Her er utsikt mot stor"hånnet" (hornet), som de kaller fjellet for. Det ligger på andre siden av dalen, og er et populært mål på vinteren av skigåere og sommeren av fotturister. Det er et godt stykke og ganske bratt å komme seg opp. Jeg har gått dit på ski og hatt med meg en Tibbe. Det var ingen problem. De er tøff disse små:) Miika står og ser utover morken. Det kalles for Morken der vi var. Det er noen bare flekker å se her og der. For meg som bor på fjellet ser jeg på det som vårtegn. Er ikke så bortskjemt med krokuser, og annet fint som kommer opp av jorda på denne tiden av året:) Flott terreng her oppe på Morken. Det er mange myrer, og om høsten er det flust med multer å finne her. Denne gangen var faktisk Bjørn med meg på tur. Ikke hverdagskost det:)) Her er brua mellom oss og naboen bort i Svartøien. Denne brua må vi over for å komme dit vi var på tur. Den er temmelig gammel og det er mange som ikke tør kjøre over den med bil. Naboene våre kjører over den hver dag for å komme noen plasser, så det er egentlig ikke noe problem. Det er elva Driva som renner mellom gårdene våre.

Vår "lille" kattepus Burre

Kan vel ikke akkurat kalle han liten kanskje. Han og broren Mattis, som er helt beksvart er utrolig store. Naboen savnet katten sin for ei stund siden, og når han så Burre fleipet han med at katten vår måtte ha spist opp deres katt:))Vel Burre er glad i mat, men det går helst på katte og til nød hundefor. Burre og Miika. Hundene og kattene hos oss går greit sammen, men vi kan ikke akkurat kalle de for verdens beste venner. Kattene er bort i mot 12-13 år gammel, så de var godt voksne når hundene kom i hus. Egentlig er jeg litt forbauset over at det går så bra som det gjør, og at kattene tolererte hundene så godt etter hvert som de kom i hus.

Nydelig vær i dag og tur opp i Dindalen

Dagen i dag begynte ikke så bra værmessig, men da klokken nærmet seg tolv ble det strålende solskinn. Når en har fri på en slik dag må en selvsagt ut på tur. Solfrid, ei venninne av meg hadde heldigvis akkurat samme planer, så da bar det av gårde opp i Dindalen. På sommeren er det vei opp dit, men på vinteren må vi bruke bena. Når ungene var små gikk vi ofte her på ski, men med tre små hunder er det mest praktisk å gå på bena. Fra Blokhus der vi parkerte bilen og helt opp i Dindalen er det mest oppover bakke, og det betyr fin trim:) Vi hadde en veldig trivelig og flott tur. Jeg og hundene. Gjør et forsøk på å få alle til å smile pent til kameraet, men må bare gi opp. Solfrid er så heldig å få låne Chanti. Hun bruker å gå med han når vi er på tur. Her er vi kommet ganske høyt til fjells. Det var noen skyer på himmelen, men sola er ikke langt unna. Flott setergrend. Vår seter ligger øverst oppe her, men vi bruker den ikke så veldig mye. Solfrid og Chanti med setergrenda i bakgrunn. Enda et forsøk på å få hundene til å stille seg pent på bildet. Gikk ikke bra denne gang heller. Det er faktisk lite snø i Oppdalsfjellene nå, og det finnes en del bare flekker. Solfrid er ikke akkurat overbegeistret for hunder, men disse er så små og hun hjelper meg gjerne med dem når vi er på tur.

Nina to måneder

Nina vokser og blir bare skjønnere og skjønnere. Forrige helg hadde vi henne hos oss og det var kjempekos. Hun er så blid og lett å ha med å gjøre. Litt lur her Hun smiler som oftest den lille prinsessa. Her sitter hun på mammaen sitt fang og er blid og glad. Hun elsker å få oppmerksomhet og at vi prater med henne. Her er en til som har funnet ut at smokk er tingen. Etter at Nina var dratt fant Miika denne på gulvet, og da er det kos. Den er til og med rosa:)