Mine to sofagriser

Trener til Utstilling

12 og 13 januar deltar vi på vår første utstilling i 2008. Da skal vi i Letohallen sammen med Kristin og Falkiaro-tibbene. Det blir morsomt og spennende. Det er kun Chanti av mine som skal delta, Miika blir bare med som lærling. Selv om Chanti har passert året trenger han en del utstillingstrening, så vi må øve litt hver dag. Han virker litt mer moden og tålmodig nå når vi trener, så kanskje det går bra... Når jeg mener bra, er det at Chanti står og går pent, ikke at han nødnendigvis kommer hjem med en stor premie.

Øvelse gjør mester...etter hvert

Ja, nå har juleribba så vidt sunket, og da er det vel bare å begynne å tenke på hva som skal skje neste år...Og da har jeg planer om å farte litt på utstillinger. Miika er litt ung til å delta ennå, men vi må jo trene så han blir klar når tiden kommer. Prøver å trene litt på bordet hver dag. Han er ikke så veldig begeistret, men han slipper ikke unna:-) Trener også litt med utstillingsbånd, og det går da litt bra. Lille runde Miika er så glad i mat og gobiter at han er lett å lokke med seg:-)

Fire søte små..

Lillejulaften var vi en tur hos min svigerinne. Der er det også to hunder, en Cavalier King Charles Spaniel og en Tibbe. Prøvde desperat å få til et pent bilde av dem sammen, men det er ikke lett. Dette ble det beste, men de ser ut som små vampyrer alle sammen med lysende øyne:-) Snart blir det nytt kamera på meg.. Her er de iallefall, Miika, Chanti, Easy og Silja.

Nissen Chanti

Chanti fikk prøve Easy`s nissedrakt. Falt ikke helt i smak. Greier seg nok best uten klær, men han ser jo litt morsom ut.

Hei du nissedame...

Kan du si til nissefar at jeg ønsker meg griseøre til jul..

Nå har vi vaska gulver og vi har børi ved....

Da er det på tide å sette opp juletreet. Miika synes det var veldig spennende. Tenk å få et helt eget grantre å leke med, hadde bare ikke disse nålene stukket så fælt da. Det er mye nytt og rart en liten tibbevalp skal lære seg og vende seg til.

Her har Chanti funnet sin egen gren. "Artig ting det her med å ha et tre i stua, kansje jeg slipper å gå ut å tisse nå". Det er kanskje det Chanti tenker.

Står det bent nå da. Den samme tålmodighetsprøven som i fjor...og året før der...osv Bjørn og Martin gjør så godt de kan, mens dommeren (altså meg) følger strengt med. Juletre fra vår egen skog. Det er litt koselig det, selv om en sikkert hadde fått kjøpt et penere tre på torget.

Her er en som virkelig har et avslappet forhold til julestria

I dag 20 desember...

I dag har jeg gjort mye rart og en del nødvendig. Har vært hos fysioterapaut og benyttet "rekedagen" til å kjøpe litt julegaver, men er ikke ferdig. Har store problemer med å gå i butikker pga en utrolig irriterende prolaps, veldig veldig irriterende altså. Kjøpte et nytt bur til Chanti også, et litt større enn han hadde fra før. Håper han får lyst til å bruke det mer. Hadde vært greit om han ville sove i det når vi skal på utstillinger og bo på hotell, men jeg har ingen store forhåpninger. Ellers har jeg laget karamell i dag, hadde planer om å gjøre mye mye mer juleting men slik ble det ikke. I stedet ble jeg sittende med pc`n som vanlig, og har endelig laget Miika`s side på hjemmesiden min. På tide, han har jo vært her i mange dager. Har i tillegg ordnet litt på Chanti sin side. I morgen skal jeg gjøre mer...trur jeg. Har igjen å lage marsipan og risboller så det burde være overkommelig. Og selvsagt må jeg vaske...men det meste går i saktekino om dagen pga den irriterende prolapsen. Må vel kansje også innrømme at det blir mer hundestyr enn husarbeid. Mye artigere. Nei, nå må jeg vel pakke inn karamellen i cellofan og så komme meg til sengs.

Lys i mørketida..I dag kl.15:40

Guttan mine...snart sengetid

Det er sent på kvelden så de er litt trøtt nå begge to. Det går så godt med de to sammen nå. Chanti har faktisk forandret seg litt siden Miika kom hit. Han har hele tiden vært litt hyper og hatt skikkelig valpefakter. Nå er han plutselig blitt roligere og mer voksen. Det ser faktisk ut som om han tar sin oppgave som storebror alvorlig. Han følger med Miika hele tiden, hvis Miika piper litt til kommer han springende for å se at alt er i orden. Chanti har aldri vært sint på kattene våre tidligere, men nå passer han på at de ikke kommer i nærheten av Miika. Han setter seg foran Miika og knurrer mot kattene. Selv yndlingslekene overlater han til lillebroren, ligger bare å ser på mens minstemann leker. Ser ut som om Chanti koser seg når det er kommet en til tibbegutt i huset.

Her er Miikas nye favoritt liggeplass på dagtid. Mykt og godt. Nå har han vært i over to døgn, og han er bare herlig. Sov hele natten til kl. 06:30, okei...enda litt i tidligste laget men det kommer seg:-) Han er veldig flink når han skal gjøre fra seg. Gir beskjed når han vil ut, og har bare hatt ett uhell i dag...Min skyld igjen.

To gode venner..

Ja, nå er det lille sjarmtrollet blitt helt husvarm, og vi storkoser oss. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå i natt, men det gikk over all forventning. Tenkte han skulle ligge i senga sammen med meg for å ikke føle seg ensom, men det var han for urolig til. La han i buret og der sovnet han som er stein. Hørte ikke en lyd fra han før Chanti vekket han kl. 05:00 om morgenen...Sukk, selvfølgelig alt for tidlig, men det var bare å stå opp og starte dagen da. På med varmedress og ut med guttene for litt tissing. Må bare si at Miika er veldig flink. Til tross for at det har vært til tider bortimot -16 grader så har han vært ute å gjort fra seg mange ganger i dag. Han trives utrolig godt ute i kulda og snøen. Løper frem og tilbake, baser seg i snøen, klatrer opp på snøkantene og leker seg skikkelig. Vi er selvsagt ikke lenge ute om gangen, bare så at han får gjort fra seg. Han har hatt et par uhell inne i dag og tisset , men det har helst vært vår skyld. Han prøvde å si ifra, men jeg tok det ikke helt alvorlig.

Her sitter guttene på bordet. Det er nok litt skummelt for det er høyt ned, men matfar står rett ved siden av og passer på.

Hvem er sterkest

Nå er tibbeguttene mine blitt så fortrolige med hverandre at det er en fryd. De lekesloss stadig vekk. Som oftest er det Miika som inviterer til lek, men Chanti blir gjerne med.

Hver sin tur til å gi seg. Blir vel gjerne lillebror som må vise mest respekt.

Velkommen hjem lille venn

Kjøreturen hjem fra Sverige gikk veldig greit. Miika var veldig tålmodig. Han sov, lekte, spiste, drakk, tisset når vi luftet han. Han var så flink, ikke engang antydning til redsel eller panikk. Det var meningen at han skulle ligge på gulvet foran Marit, men det var mye bedre å få sitte på fanget. Jeg synes det var viktig at han ikke skulle føle seg alene nå når han akkurat har forlatt familien sin, derfor fikk han sitte slik. Neste gang han skal på biltur må han sitte i bur. Vi var hjemme i åtte tiden om kvelden. Da var det tid for å hilse på resten av familien. Han fant seg godt til rette hos alle menneskene, så fortrolig mot alle. Han var mer skeptisk til Chanti i begynnelsen, pep når Chanti kom nær han og ville slettes ikke hilse på han. Det gikk fort over og det tok ikke lang tid før han diltet etter "storebroren" sin. Her på bildet er det Martin som koser seg med begge tibbeguttene.

Takk til Bergrabben kennel

Fredag dro Marit og jeg til Sverige for å hente hjem lille Miika. Vi kom frem til Mellerud ca. kl.20:15 etter 8 timers kjøring. Der ble vi godt mottatt av Gunvor og Sigurd + fem kosete fine voksne tibber. Så var det valpene sine tur, og de var bare helt skjønne alle fire. Det var ikke mye skepsis der i gården, de kom løpende og ville ha kos med en gang. Det var tydelig å se at det var harmoniske og fine valper, som er vokst opp blant eierne og de voksne hundene. Må bare si at de to som driver Bergrabben Kennel, Gunvor og Sigurd er helt fantastiske og gjestfrie. Tenk at vi fikk overnatte hos dem, og vi fikk servert pizza når vi kom dit. Det var så koselig og trivelig. Den ene valpen reiste til Bergen tidlig lørdags morgen, men vi fikk heldigvis hilst på den først. Heldige er de som fikk den. Før vi reiste der i fra fikk jeg mange gode råd hos Gunvor. I tillegg fikk jeg to poser med utstyr til Miika. Halsbånd, leiebånd, to matskåler, leker, mat og masse annet. Gunvor hadde til og med laget en egen perm med bilder av Miika og søskene under oppveksten, og bilder av mor og far som valp og voksen. Helt fantastisk. Jeg fikk også med et mykt godt teppe som hun hadde sydd selv, og hun sendte med en ekstra så Chanti også fikk ett. Ja hva annet kan jeg si enn at jeg er så utrolig takknemlig, ikke minst for at vi fikk kjøpe vår skjønne deilige lille valp.

Mor Sara med sine små

Her får Miika en liten avskjedskos med mammaen sin. Lørdags morgen reiste den ene søsteren til sitt nye hjem i Bergen, så her er det bare tre igjen.

Marit med valpene

Ikke så lett å få samlet alle til bilde.

Mika og sine søsken

Som søsken flest må det bli litt krangling om lekene. Her er Mika med sin bror og to søstre.

Fire harmoniske og skjønne valper.

Dagen før...

Ja i dag er det dagen før vi starter til Sverige for å hente hjem lille Miika. Gleder meg veldig...ser ikke en gang svart på kjøreturen som tar minst ni timer. Eneste jeg tenker på er at det skal bli så herlig å få treffe han. Jeg er veldig glad Marit blir med, både som selskap for meg og for å passe på Miika på hjemturen. Skal på jobb først i morgen, men tar meg fri fra kl.12:00. Har også tatt fri fra jobb hele neste uke, så jeg får kose meg hjemme sammen med begge tibbe guttene mine.

En liten plugg på 8 uker

Er så skjønn atte... I morgen får vi endelig treffe han

Kos foran ovnen

Nå har vi hatt en lang periode med mye kulde. I dag er de -14,3 ute og da er det godt for Chanti og Burre å ligge foran ovnen å varme seg.

Julestri eller julekos..

Jeg velger å si julekos...Selv om det er en del som skal gjøres til jul, så synes jeg egentlig det er litt artig. Når en jobber full stilling så begrenser det seg automatisk hvor mye en rekker. Jeg har da allerede fått bakt en del kaker, men har selvsagt noen sorter igjen. For to år siden fikk jeg konstatert at jeg har cøliaki, dette er altså tredje julen jeg baker med glutenfritt mel....Da blir det ikke så mange sorter, for det er temmelig vanskelig å bake med dette melet. Men noe får jeg da til. Det blir litt forskjellig, rundstykker og boller lager jeg med vanlig mel til resten av familien. Det jeg skal spise av gjærbakst kjøper jeg i butikken:-) Krumkaker blir laget i to utgaver en boks med glutenfritt og en boks med vanlig. Ellers lager jeg veldig mye godteri som marengs, karameller, marsipan, risboller og noe mandelsnacks og annet som ikke inneholder noe mel. En må bare innrette seg etter situasjon. Jeg har også allerede begynt å finne frem litt julepynt og spiller julemusikk som bare det. På bilder her ligger Chanti sammen med noen av nissene jeg laget for en del år siden. De har fått komme tidlig fram i år:-) Hjelp...jeg er forresten ikke så ajour som jeg innbiller meg...har nesten ikke kjøpt en eneste julegave ennå:-(

Hils på lille Miika

Ja nå er det endelig avgjort hvem av de to Bergrabben gutta som flytter hjem til oss. De er jo begge så utrolig flotte at det var ikke bare å velge. Men nå er det bestemt, og navnet blir Bergrabben`s Up To Date eller populært kalt Miika. Jeg har tenkt på det navnet siden tidlig i sommer og synes det er veldig pent. Først var det meningen å kalle han Mika med en i, men med far fra Finland måtte vi ha litt finsk sus i navnet derfor Miika med to i er. Han er bare helt fantastisk skjønn, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får kjøpe han. Neste fredag kjører Marit og jeg ned å henter han. Det er en ca ni timers kjøretur her i fra, men hva gjør man ikke for kjærligheten:-) Gunvor har vært så snill og invitert oss til å overnatte hos henne, og det er vi veldig glade for. Neste lørdag er vi hjemme igjen og Chanti får hilse på sin nye lillebror. Jeg er litt spent på hvordan det går, for Chanti er til nå vant til å få all oppmerksomheten. Tror likevel det går bra, for han er så utrolig glad i alle hunder han treffer. Jeg er sikker på at det blir helt topp å få en ny lekekamerat. Han prøver stadig vekk å få de to gamle kattene våre i lek, men de ser bare dumt på han:-) Gleder meg så enormt. Tibber er verdens fineste dyr.

Et lite sjarmtroll. Han er så flink å stå, men se det lille sjarmørblikket.

En beskjeden liten skjønnhet

Nå tenner vi det første lys...

Ja nå er det advent, ei veldig travel men koselig tid. Jeg har bestandig vært et julemenneske, laget pepperkakehus med gjerde, utedo og stabbur:-) Bakt pepperkake- julekalendere til barna, laget konglekranser og julenisser...ja,stått på skikkelig. Nå etter at ungene er blitt store har det roet seg veldig, nesten litt for mye. Har hatt et veldig avslappet forhold til julen de siste to tre årene, men i år har jeg lyst å "ta julen litt tilbake" igjen. Ikke styre så mye som tidligere, men føle litt mer på jula. Pynte og ta frem alle nissene litt tidligere, spille julemusikk hele desembermåned og rett og slett være julemenneske igjen. Det er godt det, nå midt i mørketiden. Søndag tente vi det første lyset, snart er det tid for det andre...Når vi tenner det tredje lyset har vi fått en liten tibbegutt til, og Chanti har fått seg en ny lekekamerat.

Julemøte i Hagelaget

Torsdag den 29 november hadde hagelaget sitt årlige julemøte. Rettere sagt for andre året på rad, vi er da nyoppstartet. Men, det er meningen at det skal bli en tradisjon. Akkurat som i fjor var det Evy, som driver Oppdal Blomsterforretning som laget juledekorasjoner. Hun er så utrolig flink, og tryller frem det ene underverket etter det andre. Elleres så er det jo en koselig kveld da, med gløgg, pepperkake og mange trivelige folk.

Musevisa

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den synger musemor så fint til ungene sine. Vel, det er ikke musefella som er den største faren her nede i Øien. Vi har to store katter som selvsagt gjør sitt beste for at hverken musemor eller museunger får feire jul igjen. I tillegg er det en annen de skal passe seg for, nemlig en liten tibbe kalt musefangeren Chanti. De stakkars musene som forviller seg ut på veien mellom brøytekantene har ikke en sjanse når Chanti oppdager dem. Jeg gjør selvsagt mitt beste for å hindre et mord og slippe å høre en stakkars mus i dødsangst, men før jeg rekker å reagere er det ofte for sent. Han spiser dem heldigvis ikke, men du verden så spennende det er å fange dem.