To flotte unge Tibbegutter i en gammel falleferdig høy løe. Den må selvfølgelig utforskes.
Titt Tei...her er Miika
I år er Marit Rødruss. Nå skal det feires at hun er ferdig med tre år på Oppdal Videregående skole. Her har hun tatt seg en snartur hjem, og da må hun selvfølgelig knipses med hundene.
Russekos for Miika
Russekos for Chanti
Og navnet ble..."Lykke"trollet. Noe som passer godt for vår lille gladjente, som også kan være litt troll av og til. Men mest er hun ei rolig og snill godjente.
Stein fra Hitra, kom til Oppdal på lørdag. Han og Chico overnattet også hos oss. Veldig trivelig å få besøk. Lørdagskvelden koste vi oss alle med hjortegryte og vin...og det ble selvfølgelig en del Tibbeprat. Chico er broren til Sirill, også halvbroren til Miika. Han deltok på sin første junior utstilling denne søndagen og fikk HP.
Jeg var så heldig å få besøk av Gørill og datteren Ingeborg fra Bjugn denne helgen. De skulle også på utstilling, og da passet det godt at de ville bo hos meg. Det tar bare litt over en halv time å kjøre fra meg til Sunndalsøra. De hadde med seg Tibbene Tommy og Sirill, og det satte guttene mine pris på. Det var mye liv og fart både i hundegården og inne, og hundene storkoste seg sammen. Det var ei veldig trivelig helg. Her på bildet er Ingeborg med Tommy og Gørill med Sirill.
Lørdag 26 april var det valpeshow på Sunndalsøra. Kristin kom dit sammen med tre venninner og like mange valper, fra Kristiansund. Ingeborg, Gørill og jeg kom sammen fra Oppdal. Vi hadde det veldig koselig sammen, og det var masse godt humør rundt utstillingsringen. Vil takke alle som var der for en avslappende og artig dag, akkurat som det skal være.
Litt rart at lille hyperaktive Chanti er blitt forandret til en mye roligere storebror. Det ble merkbar forandring med en gang Miika kom til oss. Nå er han den "fornuftige" "ansvarsfulle" størstemann, som passer på minstemann. Chanti er en tøff gutt, ingen problemer med å treffe andre hunder og kjempelykkelig når et menneske snakker til han. Da vil han helst belønne dem med et tungkyss:-) Men han er nok likevel en forsiktigere kar enn Miika. Der Miika brøyter seg frem, sitter Chanti litt i bakgrunnen og venter. Han er likevel en liten luring, og veldig flink til å erte. Ligger gjerne med et bein eller grisøre foran seg uten å røre det, men han passer på at Miika ikke får tak i det. Herlig gutt.
For det første er det jo ganske utrolig at vi har en slik dunk med tørrfor til to små tibber, det innrømmer jeg gjerne. Men vi har nå det, og det er i grunnen greit å ha til å sette kattematen på. Av en eller annen grunn synes både Chanti og Miika at tørrforet til kattene smaker fortreffelig, i motsetning til deres egen. Så der er det bare å være på vakt og fjerne den før særlig Miika når fram, og han ligger klar...Men det at vi plasserer den høyt trenger heller ikke være noe hinder, i hvert fall ikke for denne gutten.
Ja det skulle vært artig å vist hva som rører seg inni det søte lille hodet hans. Jeg tenker i hvert fall at jeg er så glad han er min, at jeg var så heldig å få kjøpe han. Han er en skikkelig skøyergutt, og finner på så mye rart hele tiden. Er det noe han vil oppnå, så gir han seg ikke med det første. Tror faktisk det hadde vært lett å lære han mye forskjellig, for han tar ting veldig lett og finner utveier hele tiden. Så er han utrolig flott også, fargene hans er fantastiske. En herlig liten Tibbegutt.
Fredag var jeg på Trondheim Dyrehospital med både Chanti og Miika. Chanti ble øyenlyst og funnet fri for PRA. Så er det gjort for denne gang. Chanti var veldig flink og rolig når de drev på. Etter at vi var ferdig på Dyrehospitalet måtte vi innom ei dyreforretning selvsagt. Da ble det nytt halsbånd på guttene...tøffe altså, noen leker og griseører. De fikk hver strupe inn i buret som de kunne kose seg med på vei hjem..og det luktet. Vel, vi fikk gjort mye på turen, og det merkes på lommeboka mi.
Hmmm...hvordan kommer jeg meg egentlig ut av denne da..
Miika måtte trekke en av hjørnetennene oppe i går. Den nye var kommet veldig langt frem, så det var bare å komme seg til veterinæren. Alle de andre tre løsnet av seg selv, men den fjerde satt som et skudd. Jeg fikk beskjed på dyrehospitalet at jeg nok måtte regne med å vente mange timer før jeg kunne hente han, siden han skulle bedøves. De ville ha han under observasjon til han våknet. Og det var jo greit tenkte jeg, for jeg kunne bruke tiden til litt shopping når jeg først var i Trondheim. Men, allerede etter en time kom det telefon fra veterinæren. Jeg ble litt smånervøs når de ringte så tidlig, for jeg synes ikke det er særlig trivelig når hundene bedøves. Veterinæren skulle bare fortelle meg at tøffingen Miika overraskende nok var våken allerede. Så, det ble bare shopping i en butikk på meg, men jeg klarte da å få med to skjørt og en skjorte:-)