Tibbe og hage kler hverandre

I hvert fall på bilder:) Ikke godt å si hvem som pynter mest opp, hundene eller blomstene…eller er det rett og slett kombinasjon.

Det er ei flott tid i Trøndelag om dagene, med strålende solskinn og så varmt en kan ønske seg. Herlig er det selv om jeg er mesteparten av dagene på jobb. Enda tre uker igjen til ferie. Om ettermiddagene koser jeg meg skikkelig med hundene og går lange turer når det blir litt kjøligere mot kvelden.

Lona har oppdaget peon som står i full blomst. Den lukter egentlig ikke noe spesielt, men det ser ut som om hun nyter å snuse på den likevel:)

Ett til bilde av Vakre Lona ved siden av en vakker peon.

I forrige uke hadde jeg fire hunder, en til låns. Datteren til Miika,  Izzy, kom hit fredag for litt over en uke siden, og reiste igjen sist lørdag. Grunnen til at jeg hadde den lille fargeklatten her var at det var to dagers valpeshow på Oppdal, og jeg ville vise henne der. Det har gått veldig bra og hun skled rett inn i flokken. Nesten trist når hun måtte dra igjen, men jeg tenker eier Kristin var veldig glad for å få henne hjem igjen. Hun gjorde det stort på valpeshowene. BIR og BIG4 første dagen og BIR andre dagen. El flott tibbejente på snart 8 mnd som vi er veldig stolte av.

 

Her er de to prinsessene, Lona og Izzy. De er så forskjellige i farge og  vakker på hver sin måte. Izzy er veldig lik sin pappa Miika.

Her sitter guttene og prøver å ha oversikt over to viltre jenter. To staute karer, Miika og Chanti.

Lona står pent her.

Miika er veldig lei fotografering nå, så han geiper like godt til fotografen. Når jeg prøver å ta bilder hvor de er pent oppstilt, kan det være en tålmodighetsprøve både for den ene og den andre. Av over hundre bilder får jeg kanskje noen få jeg er fornøyd med hvis jeg er heldig. Denne gangen var det ikke mange som gikk gjennom nåløyet, men noen var det.

Er man gal så er man gal…i hvert fall utstillingsgal….

…og det er jeg nok til tider. Forrige helg kjørte jeg og en venninne 180 mil til sammen på grunn av utstillinger.  Det var riktignok ei langhelg, men galskap ja:). Vi startet fra Oppdal torsdag den 11 juni om morgenen, og kom tilbake mandag den 15. Fristelsen var ei tredagers utstilling i Vännäs som ligger i nærheten av Umeå.  Artig å prøve seg litt i Sverige også. Det var ikke mulig å få leid campinghytte i nærheten av utstillingsplassen, så vi måtte bo i Granö som ligger ca 6 mil unna.  Da ble det 45 minutters kjøring til og fra hver dag. Må bare skryte av campinplassen. Den var veldig koselig, hytta var fin og det var mange turmuligheter der. Jeg fikk desverre ikke tatt så mange bilder på Sverige turen, men noen få ble det. Det var liksom så mye som kom i veien, plutselig var det litt sent, så var jeg for sliten og til slutt var det så dårlig vær. Lat fotograf kan en også kalle det.

Utatillingsmessig har vi all grunn til å være fornøyd. Det ble Svensk cert og 2bh første dagen på Miika, Lona slo til med ck hver dag og Chanti fikk også ck. Tico, tibbegutten  til venninnen min Britt fikk også to ganger ck og en gang Hp. Fredagen var det rasespesial. Da var det ekstra artig å gjøre det så bra, for det ble så mange fine premier og sløyfer da:)) Ikke så nøye hva premiene er bare det er noe hehe. Vi er akkurat som unger:) Været, hva kan man si om det. Jeg hadde tenkt på en utstilling med sommer, og derfor pakket ned mest sommerklær. Slik ble det ikke. Vi så riktignok sola noen ganger, men det var ikke den store varmen. Siste utstillingsdagen pøsregnet det, men pytt, pytt. Vi hadde en utrolig fin tur og Britt var et trivelig reisefølge:)

Her er hundene våre med rosettene de fikk denne helga. Vi er jo litt stolte av de da:))  Fra venstre Miika, Chanti, Lona og Tico.

Rosettene på nært hold. Jeg er jo spesielt stolt av Miika sitt første Svenske cert.

Nydelig utsikt fra hytta vår. Dette er tatt torsdags kvelden etter ankomst.

Britt sitter og slapper av etter en laaaang kjøretur. Hundene trives godt i innhengningen. Veldig greit å ha med seg en slik, blir lettere å slappe av både for oss og hundene.

Siden fotografen (meg altså) var meget lat da vi var i Sverige, måtte jeg ta noen bilder etter at vi var kommet hjem. Her er Lona med sine sløyfer. I Sverige er det fem som blir plassert i hver klasse, og Lona ble 5 beste tispe på rasespesialen. Det var da hun fikk den fine store orange sløyfa. Når hun også tok ck de to andre dagene vi var der, så var matmor meget stolt av den lille damen:)

Miika gjorde jo som nevnt tisligere en hederlig innsats i Vännäs. Finest er det Svenske certet, men den er ikke så verst den store blå sløyfa han fikk da han ble 2bh heller. Chanti fikk også CK og ble 5 bh ene dagen, men fikk ikke tatt bilde av han.

Miika med Cert.

Må bare vise hvor fint utstillingsbånd jeg kjøpte der nede. Miika fikk et brunt med brune stener som dere ser på dette bildet. Yndige Lona fikk et gullbeige med rosa stener. Ikke mye fjas jeg kjøper til hundene egentlig, men dette klarte jeg ikke å stå i mot. Skal senere legge inn et bedre bilde av de to fine Franske båndene.

Jåleriiii…jåleraaaa…

Marit har ei venninne fra Bergen på besøk. Hun heter Heidi og gikk på Folkehøgskole sammen med henne. Her har de tenkt seg en tur til Trondheim og teste utelivet. Da må en selvsagt fiffe seg opp litt. Artig å være ung:))

Bella på besøk 1 pinsedag

Rikke har vært på Bergrabben Kennel hos Gunvor og Sigurd og hentet hjem en liten valp. Ei helt bedårende lita tispe som kalles for Bella. Hun er søsteren til Lona fra kullet etter, så Rikke var selvsagt forpliktet til å ta seg en tur hit på Lønset med henne :) Hun fikk hilse på en og en av mine hunder så de skulle bli kjent. Hadde ikke gått an å slippe hele gjengen min løs på henne samtidig hehe. De kan være nokså hyper av seg til tider, i hvert fall når det er noe nytt. Det gikk så bra med henne sammen med mine at hun mer enn gjerne kunne fått blitt her hos oss. Selv om det ikke var riktig like varmt denne dagen som forgående dager, koste vi oss ute med vafler og kaffe. Veldig trivelig å ha Rikke på besøk.

Her får Lona hilse på lillesøsteren Bella. De er så nydelige begge to.

Nå er det Miika sin tur å hilse på den lille skjønnheten. Han blir jo stor i forhold til henne, men tok det heldigvis veldig pent. Han forstod at det var smart å ligge så han kom på samme høyde.

Til slutt måtte Chanti også få bli kjent med lille Bella. Chanti er veldig glad i slike små valper og får besyttelses innstinkt med en gang.

Rikke og Bella. De bor ikke så langt unna oss heldigvis….bare en ca 10 mil kanskje hehe, så da kommer de nok og besøker oss flere ganger. Neste gang får Chanel også bli med. Hun er ei snart to år gammel svart tispe og veldig vakker.

For ei nydelig lita frøken. Her er det Blodheggen som blir pyntet opp av henne.

De fikk springe en del løs alle hundene og leke seg. Vi passet selvfølgelig godt på Bella når de store kom i full fart. Det var forholdsvis bra vær og sol, så da var det godt å kunne gå til dammen å få påfyll av vann.

Miika og Lona ved dammen. Miika var veeeeldig fristet til å hoppe ut i. Det vistes på hele han:)

Storesøster Lona må selvfølgelig også fotograferes ved Blodheggen. Hun er jo min lille herlige skjønnhet.

Ei sliten ung dame fant litt skygge i forkant av blomsterbedet.

De trivdes godt i hverandres selskap de to småjentene.

Se hvor godt Bella passet sammen med mine hunder. Det var bare så vidt at Rikke fikk henne med seg hjem igjen. Hun kunne mer enn gjerne fått blitt her. De var mye sammen inne i innhegningen så de fikk slappet av.

Alle disse tre kommer fra Bergrabben Kennel i Sverige, Lona, Bella og Miika. Rikke kunne ikke fått bedre oppdretter enn Gunvor, og hun kommer til å ha mye hjelp og glede av henne fremover slik jeg har hatt.

For en deilig pinse med nydelig vær og masse av tid.

Det fineste med denne pinsehelga er vel at jeg endelig har begynt å få kontroll over hagen min igjen. Det har selvsagt vært mye fint med masse ungdommer på besøk og mye kos, men det har i lengere tid plaget meg at hagen har vært på halv tolv:) Jeg elsker jo å drive på ute, men tiden har rett og slett ikke strukket til.

I går ble det vann i dammen min igjen…jippii.. Det er så koselig å høre sildringa fra bekken igjen. Dammen  har vært så forurensa på grunn av alt for mye fisk der, at det har vært umulig å holdt vannet klart. Nå har vi tømt dammen helt og rengjort den skikkelig, så nå er det bare å invistere i ny fisk. Denne gangen skal vi bare ha en 6-8 koier der og holde oss langt unna gullfisk. Koi er jo den staseligste av fiskene, så der skal jeg plukke ut noen i flotte farger. Gullfisk vil jeg rett og slett ikke ha for den yngler så alt for mye. Det er håpløst å få opp all yngelen og da blir det overbefolka der. Jeg knipset ikke noen fine bilder av dammen i går, men skal legge ut noen senere.

Ellers har jeg fått ryddet i en del av blomsterbedene, har ennå noen igjen. Fikk juling av Rosa Rugosa hekken da jeg skulle beskjære den, og brant meg på  brennesler som stortrives mellom de taggete plantene. Måtte forresten plukke torner også i går kveld…. av meg:)) Det går da fremover og jeg koser meg med det.

I det nydelige været måtte vi selvsagt grille. Det som er så trivelig her hos oss er at vi slipper å gjøre det alene:) Martin, Marit og Vegard var hjemme, kjæresten til Martin og ei venninne av henne. Marit har hatt besøk av to kompiser fra Folkehøgskolen i helga, en av de er reist men den andre er ennå her. Marit har bestandig hatt mye gutte kompiser og det er artig.

Martin med hvite solbriller og Berit til høyre for han. Marit sitter i sofaen og kompisen Øystein ved siden av. Vegard til vanstre fremme og Astrid til høyre for han. Vi koste oss skikkelig med nydelig grillmat og mye humor.

Lona, Miika og Chanti må selvsagt være med oss. De ligger rolig i innhengninga og håper på at det skal vanke litt mat på dem også.

“Hei… nå kommer det noen mot oss… får vi en liten pølsebit kanskje.” Jo da, de måtte selvsagt få smake litt de også:)

Nydelig blomstrende gul busk. Jeg tror det er Gullgyvel, men hukommelsen min har visst fått en sprekk:))

Dette er i hvert fall Rhododendron Cunninghams White. Den er bare helt nydelig med rosa knopper som blir helt hvite når de slår seg ut.

Praktlewisia. Den har fått nytt navn, men kommer ikke på det i farta.

Denne Lewisia “Little Plum” klorer seg fast i ei bergsprekk.

Det begynner å bli litt farger i fjellbedet mitt nå.

Det er flere som har sansen for Flekktvetann enn meg.