Livet med Lona...

Ja hva kan man si...Lona er kommet inn i livet vårt som en virvelvind. Hun er ei skikkelig tøff lita jente som ikke virker redd for noe eller noen. Hun var nesten 10 uker før hun kom hit, og for å si det slik nesten "utlært". Oppdretteren Gunvor hadde lagt mye av grunnlaget før hun kom hit. Lona er faktisk helt renslig, så renslig at jeg overhode ikke stresser med å springe ut hver gang hun har spist, lekt eller sovet. Hun gir beskjed når hun vil ut. Et lite klynk og springer litt frem og tilbake før hun stiller seg med en eller annen dør. Det har ikke vært ett eneste uhell forelpøig. Hun sover hele natten, og det har hun gjort fra første stund. Jeg legger henne i buret i ni-halv ti tiden, og hører ikke et pip før guttene begynner å mase om morgenen. Må bare innrømme at vi sover til ca kl åtte hverdag nå, for jeg har jo selvsagt "mammapermisjon" så jeg kan være hjemme med lille pia ei stund. Det er en del som skal innarbeides. Lona kunne gå kjempe fint i bånd når hun kom. Nå er vi i tillegg begynt å trene med utstillingsbånd. Og den lille tøtta har veldig stor matlyst, og er veldig glad i godbit så jeg får full oppmerksomhet når vi går. Gunvor hadde også hatt mye bordtrening med henne, og det fortsetter vi med her hos oss. Hun går også så godt sammen med guttene. Det var selvsagt litt utfordringer i begynnelsen. Chanti ville passe på henne fra første stund, og da torde nesten ikke Miika komme i nærheten. Etter et par dager gikk det seg til, og Chanti begynte å slappe av. Nå går han litt som "syvende far i huset" og følger med på avstand når de andre leker. Hvis Miika tar for mye av, han kan bli litt vill av og til, så gir Chanti beskjed om at han skal roe seg. Lona og Miika leker seg mye nå, for Miika er jo ikke så gammel han heller. Så, både jeg og de andre stortrives med å ha fått Lona inn i livet vårt. Nå har jeg tre fantastiske flotte tibber...og livet er deilig dere... Litt bilder av dukka i gresset. Her er hun ute i hundegården. Bildene er tatt rett etter at hun kom hit. Vi har vært utrolig heldig med været nå i høst, og det gjør det jo så mye lettere å være ute. Håper ikke snøen kommer før til jul:) Tyggebein er godt gitt. To gode lekekamerater. Det går enkelte ganger helt i hundre når de setter i gang, men de ligger også mye sammen og koser seg.