Pynta meg til julebord:))

På lørdag var jeg med gubben på julebord. Det var i grunnen et nokså enkelt opplegg i enkle lokaler, men jeg måtte selvsagt benytte anledningen til å kjøpe meg ny kjole.

Kjolen var litt genial egentlig. Den var figursydd, men så var det et tynt stoff i front som gjør at det ikke vises at en spiser mye god mat :)) Må skjule det som kan skjules. Ellers så likte jeg dette skjerfet godt egentlig. Smykkeskjerf kalte hun det, og greit for meg som ikke er så glad i å bruke vanlige smykker:)

Ha ei flott adventshelg alle sammen:)

Klem fra Bente og tibbene.

Kanskje det blir valper her hos oss på selveste julaften:)

Ja det kan bli en veldig spennende jul her nede i Øien i år. Elin venter valper, og det er ikke usannsynlig at de melder sin ankomst på selveste julaften. Jeg for min del kan vel håpe at hun kan dryge det til 2 juledag, men det er vel ikke opp til meg å bestemme det:) Hun er nokså stor nå, og det vises at det er noen valper i magen hennes. Jeg syntes det ser tungt ut til henne nå, men hun er fremdeles sprek og er med på turene våre. Jeg har selvsagt kortet litt på lengden og satt ned farten, så vi kan gå i hennes tempo.

Nå krysser jeg bare fingrene og håper at alt skal gå bra med fødselen. Det vil bli masse bilder etter hvert av valpene, men det meste blir lagt ut under den fanen øverst som heter "valper". Dere er velkommen til å følge med der:)

Vinterstemning i blåtoner

Slik så det ut den 9 desember, og slik ser det ut i dag også. Naturen har laget sitt eget kunstverk i snø.

Det har ikke kommet så mye snø ennå, men nok til å få julestemning. Jeg var på vei ut for å gå tur med hundene, men ble slått av hvor vakkert det var og måtte bare inn å hente kameraet.

Ser ut som en eventyrskog. Venter nesten bare på at ei rød nisselue skal stikke frem her. Selv om hundene var med på denne turen, måtte de bare finne seg i at det var naturen som ble motivene for fotografen denne dagen.

Utsikt mot Svartøien. Vi lever litt i en skyggedal for tiden, og da er det vakkert å se sollyset i fjellene.

Snødekt tre med litt sollys i bakgrunnen.

Her er turveien min om vinteren. Opp og ned et par ganger for dagen.

 

Klem fra Bente og Tibbene

Det nærmer seg jul nå, så da er det vel naturlig med litt julebilder.

Lille søte Lona med nisselue.

En lidende Miika som syntes det å måtte ha nisselue på var langt under hans verdighet, men han slapp selvsagt ikke unna:)

Nissemor Elin med små tibbenissbarn i magen.

Molly som sikkert har oppdaget at det å komme til meg medfører en del rare modelloppdrag.

“Småjentene” Lona og Molly.

De er nokså forskjellige i uttrykket, men så nydelig på hver sin måte. De fungerer veldig godt sammen disse to.

Eldste mor i huset. Elin er ei nydelig og verdig dame. Hun har den herlige arrogansen som er så typisk for tibber.

 

Klem fra Bente og Tibbene

Litt hverdagsbilder med hundene

Miika, Lona og Elin ligger og koser seg på gulvet. Jeg har selvsagt laget et stort godt teppe med julemotiv til dem. Skulle bare mangle

Et lite teppe ble det også. Der har Molly funnet plassen sin denne gang. De skifter litt på det.

Hele gjengen har funnet roa 2 søndag i advent.

Molly koser seg her, mens Lona ligger og lurer bak sofaen.

Molly. Det blir en del bilder av nykommeren. Det går så bra med henne og de andre hundene fremdeles. Enda har det ikke vært noen uheldige episoder mellom dem. Hun er nok en av flokken nå:)

Småjentene tenker jeg, men Molly er allerede 3 år og Lona snart 2 1/2 år. De har funnet tonen de to.

Her stod Molly så fint, så må ha dette bildet også med.

Nina har blitt godt kjent med Molly også. Hun vandrer rundt i huset mellom hundene som den naturligste tingen i verden. Selv om det går bra, så slipper jeg ikke dem av synet et eneste minutt. Tar ingen sjanser både på grunn av Nina og hundene.

 

Klem fra Bente og Tibbene

Molly er flyttet inn til oss, og vips så har 3 blitt til 4 tibber i huset:)

I forrige uke ble det bestemt at Strømkarlens E-Moll skulle flytte til oss. Molly som hun kalles, er ei nydelig tispe på 3 år. Hun og Miika har samme far, så de er halvsøsken:)

Det størstet hinderet for å få Molly hit, var at jeg mått kjøre veldig langt for å hente henne. Monica på Strømkarlen Kennel bor i Nykroppa, litt nordøst for Karlastad i Sverige og det er et stykke dit:) I og med at jeg skulle til Lillestrøm på utstilling, fant jeg ut at jeg like godt kunne kjøre til Sverige også når jeg først var i farta. Etter utstillinga på søndag ble jeg med hjem  til Gunvor og Sigurd i Mellerud, og var så heldig å få overnatte hos dem. Tidlig mandag morgen fortsatte jeg til Nykroppa som var ca 3 timer unna Mellerud. Søndag var det et grusomt snøvær når vi kjørte, men heldigvis var det oppholds og gode kjøreforhold mandagen.

Jeg skulle kjøre 80 mil for meg selv denne dagen, så jeg kunne ikke bli hos Monica mer enn 1 time når jeg hentet Molly. Vi rakk og drikke litt kaffe og jeg fikk hilst på alle de nydelige hundene hennes. Hun bodde veldig fint til, og hundene hadde en kjempestor hundegård og boltre seg i. Jeg forelsket meg med en gang i Molly, og er så takknemlig for at Monica Herjeskog ville overlate henne til meg.

Grunnen til at Molly måtte flytte var at hun ikke gikk så bra sammen med de andre hundene på Strømkarlen Kennel, så jeg var jo veldig spent på hvordan hun ville fungere sammen med mine. De var jo med meg på turen, men jeg ville ikke la de hilse på henne før vi kom hjem.

Det gikk faktisk over all forventning. Hun skled rett inn i flokken og hadde ingen problemer med å tilpasse seg. Nå har hun vært her i fire dager, og det har ikke vært en eneste episode mellom henne og de andre. Hun er ei aldeles herlig tispe, og så glad at halen går frem og tilbake hele tiden. Hun har spist godt fra første stund, og er helt rolig om natta. Det er en veldig lettelse for Monica også at det går så bra med henne. Ofte er det kanskje bare det og få et nytt miljø og en ny flokk som skal til. Molly er ingen dominant tispe, og det gjør også at hun ble godtatt uten noe om og men. Hun har funnet roen allerede dagen etter at hun kom hit, som dere ser på bildet. Jeg må bare legge til at jeg kjørte til sammen 14 timer denne mandagen, men jeg hørte nesten ikke et ord fra hundene. De var helt fantastiske både mine gamle, og nykommeren:)

Når de kommer hit til meg må de bare finne seg i og bli fotomodell. Molly ble badet og fønet og så var det klar til fotografering. Hun var lett og stille på bordet, så det merkes at Monica har trent med henne fra før.

Hun er så nydelig syntes jeg, og stiller seg veldig pent. Jeg gleder meg til å ha henne med på utstillinger. Molly har ikke så mye pels akkurat nå for tiden, men slik er det med tisper. De røyter noe i perioder. Moren til Molly heter A-Tilda`s Enya og er Svensk, Fransk, Engelsk og Irsk Champion. Faren heter Arundina`s Lha Channa og er Norsk Champion, så hun har mye bra bak seg.

Se så bedårende uttrykk hun har. Jeg er veldig takknemlig at jeg fikk henne, og hun er et fint tilskudd til oppdrettet mitt. Elin og Lona er jo i nær slekt, og da er det litt greit å få ei som ikke er det.

Nydelig, ikke sant? Jeg er helt forelsket. For meg har det ikke noe å si om de er voksen eller valp når jeg får dem. Jeg knytter meg veldig fort til dem uansett, og blir veldig glade i dem. Elin var jo 5 1/2 år når hun kom hit, men for meg virker det som om hun har vært her i alle år. Det samme er det med Molly merker jeg. Hun passer perfekt inn i flokken og sammen med familien. Lille Nina har allerede vært og hilst på henne, og de ble gode venner de også. Jeg er en lykkelig Tibbe eier:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Hjemmekos i november

Her er jeg med mine tre søte små:)

Ute er det mørkt, kaldt og vinter….

…hva er vel bedre da enn en god varm ovn.

Peiskos hører med til en vinterkveld.

Meg med Lona og Miika

Jeg er veldig glad i små innslag av orange.

Vakre farger på himmelen.

 

Bente og Tibbene

Fotomodellene

Når de bor hos meg, må de regne med å stille opp til fotografering når som helst.

De er nå tre skjønninger syntes jeg iallefall. En stolt Miika mellom sine to damer:)

Joda, de kan gå lei:)

 

Klem fra Bente og Tibbene

Snakk om å ta av

 

Når jeg først begynner med noe, klarer jeg ikke stoppe. Det er meg det Jeg skulle sy noen få tepper som jeg skulle gi til fremtidige valpekjøpere, og vips så hadde jeg over 40 stk. Tror aldri jeg kommer til å få så mange valper.

Men teppene kan da være gode å ha. Elin trives i hvert fall godt mellom dem. Trivelig å kunne gi bort til andre, og faktisk har noen bedt om å få kjøpe også.

Her har alle tre hoppet opp i senga. Når jeg er på dette rommet, skal de også være der. Slik er det bare, og da er det om og gjort å ligge best mulig.

Her ligger mange tepper klar og venter bare på innmaten. Jeg er slettes ikke noe typisk syerske, men klarer da de rette sømmene. Litt mer arbeid på dynene, som skal deles opp og syes rundt. Når jeg først skal gjøre noe, skal det være noenlunde skikkelig.

Her er litt større tepper. Gode å ha i valpekassa når den tid kommer. Syntes det er artig med litt spreke farger, og da er særlig barnemotiv fint.

Elin trives godt på det store myke teppet i buret. De går ofte og legger seg der inne når de vil ha litt fred og ro.

Lona i det andre buret. Jaggu artig det der med å lage tepper:)

 

Bente og Tibbene