Hele gjengen var sammen med matmor på tur opp i Morken forrige helg. Deilig å se noen bare flekker mellom snøen. Heldigvis er Elin like glad i å gå på tur som de andre hundene mine, så hun løper ned i gangen hun også med en gang jeg nevner ordet tur.
Chanti og Lona
Miika og Elin.
Disse bildene er tatt på stabburstrappa på Tilset. Vi gikk spælaveien og ut mot Bekken, min nye favorittplass å gå på tur med hundene. Det vises at det var gjørme på veien for hundene er slettes ikke rene, men det betyr jo at det er vår og det liker vi. Chanti fra venstre, Lona, Elin og Miika.
Jeg syntes det er så pent det gamle fjøset med låvbrua på Tilset, så må bare fotografere det.
Har jo tatt bilde av de tre andre hundene på disse stubbene før, men måtte jo ha med Elin også på ett. Hun er jo en av oss nå.
Det er enda en god del snø på Oppdal, men noen bare flekker er det også. Deilig å se marka igjen uten snødekket.
.jpg)
Nina har vært hos oss fra skjærtorsdag til påskeaften. Skal si vi har kosa oss med henne. Valpekassen til hundene var meget påpulær, fryktelig artig å klatre ut og inn av den.
Heisann får jeg komme inn ser det ut som om Elin tenker. Må innrømme at jeg er litt imponert over Elin. Til tross for at hun overhodet ikke er vant til småbarn, gikk det veldig greit med henne og Nina. Det viser for et godt gemytt hun har.
Ei lita tøtte som akkurat har lært seg å gå noen skritt. Veldig artig å trille på dukkevogna. Nina er aktiv hele tiden og kan slite ut hvem som helst. Men for et humør og ståpåvilje skal en lete lenge etter. Det er aldri sutring eller skriking når hun ikke får til noe, da er det bare å prøve igjen.
De samarbeider godt hundene og Nina. Hundene drar opp votter og Nina syntes det er fryktelig artig å ha dem på seg. En liten fight mellom Lona og henne om hvem som skal leke seg med votten:)
Hun har virkelig lagt sin elsk på disse. Skal ha dem på seg.
Heisann her var det visst stopp, slutt på gulvet. Det er hunder og unger i skjønn forening hos oss. De fungerer veldig godt sammen. Nina er ikke den som for enhver pris skal henge seg på hundene hele tiden, og de flytter seg gjerne om hun kommer for nær. Uansett så følger vi med hele tiden, det er tross alt dyr det er snakk om selv om de er små.
Se hvor flott valpekasse oppdretteren min Gunvor har laget til meg. Hun er virkelig litt av en tusenkunsner. Det er hun som har snekret den sammen og skrevet inn kennelnavnet mitt på den.
Jeg fikk den 1 april da jeg var å hentet Elin. Det fulgte også med to tepper som Gunvor hadde sydd, dette lysblå og ett rosa. Skal si valpene som blir født her på Kennelen skal ligge standsmessig:) Tusen tusen takk.
Drømmen om Elin, den sangen tenker jeg på når jeg ser det nyeste tiskuddet på stammen vår. Ja hun kalles Elin, men det egentlige navnet er Bergrabben`s Ophelia. Og hun er faktisk en drøm, for maken til tillitsfull og behagelig hund skal du lete lenge etter. Hun har gått rett inn i flokken som om hun alltid har vært her. Hun har godtatt oss som nye eiere uten problemer, og legger seg inntil oss når vi sitter i sofaen for å kose. Gunvor og Sigurd kjørte fra Mellerud i Sverige og møtte meg på halvveien for å overlevere henne til meg. Så skjærtorsdag kjørte jeg til Elverum på et grusomt slapsføre, men det var verdt det. Etter ei koselig stund sammen med Gunvor og sigurd, og deilig lammestek på Elgkroa bar det hjemover igjen.
Elin er fem år og kommer opprinnelig fra Bergrabben Kennel. Hun har bodd på en annen kennel i Sverige siden den gang. Da Gunvor spurte om jeg ville overta Elin da den forrige eieren ikke kunne ha henne lenger, var jeg ikke sen om å si ja. Hun er ei utroig vakker og elegant Tibbedame, og jeg gleder meg til å ha henne med på utstillinger etter hvert. Vi er allerede blitt veldig glade i henne, og jeg er utrolig takknemlig for at Gunvor har betrodd henne til meg. Vi skal prøve å gi henne et godt hjem med mye kjærlighet og kos. Disse bildene har Gunvor tatt av henne før hun kom til oss.
Elin er søster til Kaja som er mor til Lona. Så nå er tanta Elin flyttet hjem til oss:) Her er Elin til venstre og kaja til høyre. To vakre Tibbesøstre.
Elin var tre uker på Bergrabben kennel hos Gunvor og Sigurd før jeg hentet henne skjærtorsdag. Her har Gunvor tatt bilde av henne og Sara som er mor til Miika. De to er også i familie og slettes ikke ulike. Elin er faktisk i familie med alle tibbene her i huset, så hun er kommet til tykkeste slekta:)
Hun har virkelig fått taket på karene i huset. Det første hun gjorde når hun kom var å hoppe opp i sofaen og legge seg ved siden av Bjørn. Hun var ikke snauere når Martin kom hjem. Der var det kjærlighet ved første blikk, og gjett om hun har smeltet dem.
