Vakre Chanti etter "frisør" timen i går

Han ble så fin gutten etter pelsstellet. Hmmmm, skulle kanskje hatt personlige hjelpere med når vi reisr på utstillinger. Hadde vært noe det ja:) Jannike med sine svarte Tibber, Rambo og Kompis. Her fotograferes det i øst og vest:) To vakre gutter. Det er så artig at det finnes så mange forskjellige farger i denne flotte rasen. Lisbeth med sin lyse tibbe Sissi og med Chanti. Måtte la henne teste ut hvordan det var å ha to tibber i bånd....Tror hun foretrekker bare en, i hvert fall foreløpig:) Her er alle tibbene våre. Mange forskjellige typer og mange forskjellige farger.

Det e min dag i dag..herregud for en herlig dag...

Ja jeg kan nesten tenke meg at Chanti følte det slik, med så mye stell og oppmerksomhet han fikk i dag. Det var både frisering, lek og kos. Jannike har en skikkelig hundeføner, og Chanti har en skikkelig vanskelig pels, så vi fant ut at vi skulle prøva å kombinere dette. Han er en flott tibbegutt, men har en tendens til å se litt uryddig ut, og det sier vel mer om eieren enn om hunden tenker jeg. Hun er vel ikke akkurat den fødte frisør kan en si.... Først kan vi vise resultatet. Ble han ikke fin kanskje? Håpet er at pelsen skal holde seg slett og fin nå. Her har jeg fått skikkelig eksperthjelp. Jannike føner for harde livet, og Lisbeth børster og steller pelsen. Hun er utdannet frisør, så her skal det bli orden på sakene. Den hundeføneren er bare helt fantastik og jeg tror faktisk jeg blir nødt til å invistere i en slik en gang. Jeg tror faktisk Chanti koste seg skikkelig med all oppmerksomheta han fikk. Tre damer som bare konsentrert seg om han, må være en drøm det:) Etter at han er ferdig frisert er det tid for litt lek med Kompis. De sprang rundt og hadde det veldig artig. må bare si takk til Jannike for at vi fikk komme til henne og teste ut føneren og til henne og Lisbeth for at de tok seg tid til å hjelpe meg og Chanti.

Første dagen av vinterferien....

....i Trøndelag startet med aldeles nydelig vær. Jeg har vel ikke akkurat vinterferie, men jeg har frihelg...og da er det ut på tur. I dag tok jeg hundene med og kjørte noen kilometeer opp i bygda for å gå tur. Blir lei av bare å gå her nede hos oss, så det er greit å variere litt. Akkurat når de kommer ut av bilen er de helt spinnville, men de roer seg nokså fort. Her er vi kommet ned på jorden igjen og godt i gang med turen. Vi har aldri gått her tidligere så det var en del stolper som måtte markeres på. De fikk bare ta noen ellers så har vi ikke kommet oss noen veier. Her oppe i "Villskogen" som det kalles er det nokså høyt over havet, særlig i forhold til oss. Det har vært gårdsdrift her i alle år, men nå er det ikke så mange igjen. Veldig mye av eiendommene er blitt solgt til hyttetomter, og jeg kan godt forstå hvorfor turister vil ha hytter her oppe. Det er veldig pent og du har turmuligheter rett utfor døren. Her er det utsikt mot Midtbygda og Oppdal. "Blodveien", ja det kalles veien vi går etter. Navnet har nokså tragisk historikk og jeg tror ikke vi går nærmere inn på det. Navnet skjemmer ingen og i hvert fall ikke dette området. Det er helt supert å gå her, masse fin natur flott vei og veldig lite biler. En drøm for en som skal håndtere tre hunder i bånd. Det blir noen kilometer med rask gange frem og tilbake. Det er mye forskjellig å se langs veien. Nye bolighus, drøssevis av hytter i forskjellige standarder, gårdsbruk i full drift og så er det noen gamle ubebodde tømmerhus. Det har sett sine beste dager dette huset på bildet, men det er full av sjarme likevel. Begynner å nærme seg enden av veien og da er vi nesten på Festa. Det er begynt å skye litt over, men det er +4 grader og herlig. Fin utsikt, her kan en se noen av fjellene som omkranser Oppdal. Jeg er faktisk ganske imponert av mine tre små når vi går tur. Det er faktisk ikke et eneste bjeff å høre selv om vi møter folk med staver, andre hunder eller noe annet. Det var faktisk en hund som stod og bjeffet besatt opp i lia når vi gikk forbi, men hundene mine bare så på han og gikk videre. De har selvsagt lyst å hilse på alle de møter, men det er kun hvis andr tar initiativ at jeg lar dem gjøre det. Slik som disse ungene som var på ski. De syntes det var veldig artig å få klappe dem og hundene hadde ingenting i mot det. Når vi gikk hørte jeg de sa til faren "hundene likte oss og de var ikke noen bråkehunder". Da ble jeg litt stolt gitt. Midt i februar og vårfølelse. Det er ikke vanlig her i bygda nei, men her hadde jeg det faktisk. Når snøen begynner å tine på sideveiene er det litt lovnad om varmere tider. Men vi bor på Oppdal og jeg vet jeg kan regne med at det kan komme enorme mengder med snø ennå. Må bare nyte de små stundene. Lille nydelige Lona. Det er bare umulig å ikke bli glad i denne frøkna. Hun er så herlig, når vi er ute og går tur så begynner hun å hoppe og ser på meg. Da vil hun ha kos. Da må jeg sette meg ned å klemme og klappe litt på henne og da er det greit, da kan vi gå videre:) Da var turen ferdig for denne gang. Nå har vi gått frem og tilbake langs blodveien. Det har vel tatt bort i mot to timer og det er en anstendig tur, både for matmor og for de med fire korte ben. Måtte ta et bilde til for det er ganske vakkert å se himmelen med stripete skyer. Vi har hatt en fin tur i flott vær. Må bare legge til at etter at vi kom hjem regnet det resten av dagen:)

Veterinærbesøk

Jo da vi har hatt et par besøk hos veterinæren i det siste. Først var vi hos dyrlegene her på Oppdal og tok rabiesvaksine på alle tre. Veldig viktig å få gjort det. Jeg har planer om en tur til Alta på besøk i sommer, og da skal jeg kjøre Sverige/Finland hjem der fra. Finland forlanger at si skal ha rabiesvaksinert hundene så det er best å få gjort det. Ellers risikerer jeg vel at de må bli igjen der, og det vil jeg jo ikke:) Mandag var det også veterinærbesøk, da var vi på Dyreklinikken på Heimdal. Det er helst de jeg bruker på alt annet enn vaksine. De er veldig flinke og trivelige å ha med å gjøre. Lona skulle trekke tenner og Miika skulle ta skikkelig kneleddstest (Patella). Det er aldri artig å måtte bedøve hundene syntes jeg, men enkelte ganger har en ikke noe valg. Lona var begynt å få dobbelt sett med hjørnetenner, og da må melketennene ut. Det er veldig vanlig på denne rasen at de ikke ramler ut av seg selv. Det gikk da bra, men Lona stakkars var susat og trøtt til langt ut på kvelden. Det er alltid spennende når hundene skal kneleddtestes. En vil jo gjerne at alt skal være i orden. Jeg ble skikkelig nervøs når dyrlegen begynte å kjenne på kneene hans og Miika hylte som en stukket gris. Måtte spørre om det var noe galt, men hun sa at det var i hvert fall ikke patella. Hun lurte på om vi hadde gått på ski i det siste, og jeg måtte fortelle at vi hadde gått mye i dypsnø i oppoverbakke. Så grunnen til at det gjorde vondt for han var rett og slett at han var støl hehe, og alt var bra ellers. Godt å ha det på papiret nå at han ikke har noen grad av patella.

Nydelig vær i dag...

Denne helgen har jeg fått gått fine turer med hundene...i dagslys:) I går snødde det en del så da tok jeg ikke med kameraet, men i dag var det nydelig vær og strålende sol. Her går i grunnen alle tre pent og fredelig bort over veien, men det er ikke brstandig det er slik. Særlig når vi starter turene, er det fullstendig kaos med hopping og vimsing frem og tilbake. Bruker mer tid på å løse opp flokene i båndene som er surret fast enn å nyte turen da. Enkelte ganger må jeg bare innrømme at jeg lurer på om Lona "går på noe" he he. Maken til energi i så liten kropp skal en lete lenge etter. Guttene roer seg etter hvert, men hun blir visst aldri sliten. Miika og Lona koser seg ute. Nydelig vintervær ja. Med nysnø og solskinn er det vel egentlig bare skiene som mangler. Vel, med tre små hunder blir det mest praktisk uten dem. Gården og plassen vi bor på heter Øien. Nærmeste nabo er på andre siden av elven, og der heter det Svartøien. Litt av grunnen kan en vel se her. Hos oss kommer sola nokså tidlig, men der kommer den adskillig senere på dagen. Da ser det nokså svart og trist ut der. Men det er veldig pent bort i Svartøien, og jeg går veldig mye på tur forbi gården og opp langs en skogsvei der. Veldig fin trim både for meg og hundene med mange bratte bakker. Om vinteren er desverre veien snødd ned, men jeg får til å gå turer der likevel nå. Litt lek i snøen må til. Det er ikke så mye snø i år som det kan være enkelte vintrer...heldigvis sier jeg. Chanti har funnet ei gren som er god å gnage på. Etter en lang tur er det ikke noe som er bedre enn å legge seg og slappe av. Hundene har funnet seg en fin plass hvor sola skinner. Varmt og godt.

Litt av hvert...

Ja det blir ikke så mye oppdatering på bloggen min om dagene. Det har vært travle dager på jobb og travle helger i det siste, og om kvelden er jeg temmelig utslitt. Det har også vært mange innebilder i det siste, så det virker ikke som om vi er ute av døra i det hele tatt:)) Det er vi, men det blir helst om ettermiddagene jeg går turer og da er det mørkt. På det området må jeg bare si at jeg er stolt av meg selv. Jeg som bestandig har vært så mørkeredd går lange turer nå selv om det er bekmørkt ute. Med hodelykt da, men likevel...Denne helgen tror jeg faktisk blir roligere så da blir det kankje noen turer ut med kameraet. Miika og Lona koser seg i sofaen. Kanskje ikke så særlig elegant med det stripete teppet i den blå sofaen, men veldig nødvendig til jeg en gang får innvestert i svart skinnsofa. Fargene og stripene passer egentlig også veldig godt, med tanke på hvilken farge kattene og hundene i huset har. Her må man gjøre det litt praktisk så man ikke støvsuger seg i hjel:) Tibbeguttan mine. Vi har en skinnsofa i huset da, TV sofaen. Det er vel den som blir mest brukt av de tobente da. Her på bildet er lille Nina blitt en mnd. Hun er bare så herlig og god. Nå om dagene er hun og mammaen på besøk hos mormor i Lillestrøm. Thomas jobber sørafor og pendler, så han er tolv dager på jobb og ni dager hjemme. Denne gang ble jentene hans med på lasset. Koselig det. Her er det omkel Martin som koser med lillejenta. Jeg måtte bare snike meg til å legge dette bildet inn på bloggen, jeg syntes det var så pent. Marit som går på Folkehøgskole i Ålesund hadde med seg en venn sist hun var hjemme. Han er fra Stavanger og går i klassen hennes. De kommer hit igjen neste helg og blir her i vinterferien. Da regner jeg med at det blir noen turer opp i slalombakken på dem. Kjetil er nemlig ivrig på snowboard og Marit kjører mer enn gjerne på Twintip skiene sine. Gleder meg til de kommer.

Utstilling i Exporama på Hellerudsletta

Kristin og jeg var på utstilling igjen 31jan og 1febr. Denne gangen var vi i Exporama, en stor messehall. Vi hadde som vanlig en veldig trivelig tur og traff masse kjente der. Jeg stilte Miika og Lona og Kristin stilte Queen. Miika`s datter Izzy var også med på turen. Det ble gode resultater på hundene våre og vi var veldig fornøyde. Lona ble BIM begge dagene og hun var veldig flink i ringen. Matmor er så fornøyd med si vakre lille Tibbefrøken. Izzy, ei aldeles nydelig Tibbefrøken på 12 uker her på bildet. Veldig lik sin pappa Miika. Vi traff Lona`s søsteer Pia i Exporama. Veldig flott hun også og vi måtte selvsagt knipse bilder. Her er jeg med Lona og Helene med Pia. Håper å treffe dem flere ganger på utstillinger fremover.

Endelig tatt noen bilder av Chanti med Cert sløyfa si

Fikk ikke tatt et skikkelig bilde av Chanti da han fikk sitt første cert. Det var jo stort så det bør foreviges. Tok noen bilder for noen dager siden...de ble vel ikke så fantastiske de heller, men Chanti er da skjønn likevel. Først et bilde av en litt trøtt og sliten tibbegutt. Fine premier å få når en går til topps på utstillingen. Han ble BIR og fikk cert den 11 januar 2009, som det står skrevet om tidligere på bloggen.